Aftenposten mener: Norsk foreldrepermisjon er svært raus. Den bør også brukes til å fremme likestilling.
Den siste tiden er det kommet en bølge av kritikk mot den tredelte foreldrepermisjonsordningen som ble innført i juli i fjor. Den innebærer at 15 uker nå er forbeholdt mor, at 15 uker er forbeholdt far, og at 16 uker kan fordeles fritt.
28.000 personer har signert et opprop mot endringene, og under hashtaggen #foreldrepermisjonsopprøret2019, går diskusjonen hett i sosiale medier.
Mange deler personlige historier om hvordan de rammes av de nye og mindre fleksible reglene. Politikerne er blant annet blitt beskyldt for å redusere mor til en fødemaskin, og nå ber Viken Høyre regjeringen vurdere å gå bort fra tredelingen.
Det er på tide å ta et skritt tilbake og se på hvilke endringer vi snakker om her.
For det første er den nye pappakvoten kun én uke lengre enn det som var regelen frem til 2014.
For det andre har Norge en av verdens mest generøse foreldrepermisjonsordninger. Ifølge den nye ordningen kan mor ta ut 31 uker, noe mødre i de fleste andre land bare kan drømme om. Dette er også det samme antallet uker som norske kvinner hadde rett til frem til 2011, ifølge forskere ved SSB og UiO.
Hva kan vi forvente av en tredelt foreldrepermisjon? | Ingrid Huitfeldt, Martin Andresen, Aksel Braanen Sterri
For det tredje er det ingenting i regelverket som hindrer foreldre som føler at de trenger mer tid sammen med barna, fra å ta ulønnet permisjon. Norske foreldre har rett til 12 måneder ulønnet permisjon fra jobb utover foreldrepermisjonsperioden. Det finnes også en ordning med kontantstøtte for barn mellom 1 og 2 år.
Norske politikere har jevnt og trutt utvidet foreldrepermisjonsordningen. Den har et omfang som svarer på behovet for at foreldre kan være relativt lenge hjemme sammen med de minste barna. Den er også så lang at det er legitimt å begrunne deler av den med et likestillingsmål. Droppes likestillingsmålet, bør også permisjonen kuttes. Og som med alle overføringer er det viktig å gjennomføre evalueringer og å justere ordningene, slik at de har ønsket effekt.
Det er ingen tvil om at kvoter for mor og far påvirker familienes valgfrihet. Det gjør også den totale lengden på permisjonsordningen. Mange foreldre opplever at de må bruke av ferier eller ta ulønnet permisjon for å få logistikken til å gå opp før barnehagestart.
Det kan ikke være statens oppgave å løse alle disse problemene for alle familier.
