Leder

Aftenposten mener: Insektdøden krever handling

  • Dagens lederartikkel

Biene er viktige for en tredjedel av verdens matproduksjon. Foto: Bjørke Magnus Knutsen / Randsborg Elisabeth

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

En ny studie basert på forskning fra hele verden dokumenterer faren for en kollaps i naturens økosystemer. Studien ble gjengitt av NTB tirsdag, med The Guardian som hovedkilde.

41 prosent av insektartene som fortsatt eksisterer, ser ut til å være i tilbakegang. En tredjedel av disse er allerede truet av utryddelse.

Insekter trengs som føde for en rekke fuglearter. Mange planter er også avhengige av dem, inkludert helt sentrale matvekster.

Menneskelig aktivitet er årsaken: Stadig flere områder bebygges eller brukes til intensivt landbruk. Bruken av sprøytemidler går hardt ut over mange insektarter. I tillegg kommer klimaendringene, som rammer insektene særlig i tropiske strøk.

Hvis utviklingen fortsetter, frykter forskerne at halvparten av de eksisterende insektartene vil være utryddet om 50 år. Om 100 vil de aller fleste være borte. Blant unntakene er kakerlakker og andre mer hardføre insekter.

Også en lang rekke andre dyrearter på land og til havs er i tilbakegang, som kjent, men insektene utryddes raskere og kan av naturlige grunner være lette å glemme.

Les også

Regjeringen lanserer planer for å redde biene

Fordel til isbjørnen

Isbjørnen, fjellreven og dverggåsen har en fordel, sammenlignet med eremitten, strandmurerbien og klippeblåvingen, for å nevne truede dyr fra norsk fauna. De er lettere å studere – og lettere å engasjere seg på vegne av. Kun viktige pollinatorer som villbier er kommet noe i fokus blant insektene.

Forskerne bak studien anbefaler fremfor alt at verdens land må endre måten mat produseres på. Det innebærer redusert bruk av kjemiske plantevernmidler, pluss gjerne en høyere andel av økologisk produsert mat. En slik endring vil også ha gode effekter for folkehelsen.

Norsk landbruk har et relativt lavt forbruk av problematiske plantevernmidler. Myndighetene har dessuten en strategi for reduksjon. Bruken av slike midler var da også lavere i 2018 enn i 2014, men endringen er ikke lineær. Bøndenes bruk varierer også med været. Lignende tall finnes for EU.

Les også

Flere dyrearter ble utryddet i 2018. Men denne lille anden gir håp for fremtiden.

Tiltak trengs

Noen av de nye tiltakene kommer som følge av at et EU-direktiv trådte i kraft her i 2015. Også EU har en strategi på feltet.

Problemet er at bruken av kjemiske plantevernmidler øker på global basis. Industrielt landbruk er fortsatt på fremmarsj, til fortrengsel for det tradisjonelle. Et stykke på vei er det uunngåelig. Stadig flere munner skal mettes. Likevel er det viktig å øke bevisstheten og iverksette tiltak.

Utryddelsen av arter går parallelt med klimaødeleggelsene. Økende gjennomsnittstemperatur er en fellesnevner. Begge truer menneskets fremtid.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Natur
  3. Klima
  4. Dyr
  5. EU-direktiv
  6. Truede dyrearter
  7. Klimapolitikk

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Frp kan gjøre mye for ytringsfriheten

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Politiet må bekjempe sex-ukulturen

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Ytringsfriheten må sikres ved Kunsthøgskolen

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Skjebneuke for Oslo-borgerne

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Skål for endrede avgifter!

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Sent, men godt fra byrådsleder Johansen