Leder

Aftenposten mener: Stor fallhøyde for tysk regjering

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Angela Merkel tas onsdag i ed som forbundskansler for fjerde og trolig siste gang.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Nesten et halvt år etter valget til Forbundsdagen får Tyskland endelig ny regjering: Mandag ble regjeringsavtalen formelt undertegnet. Onsdag tas Angela Merkel i ed som forbundskansler for fire nye år, trolig de siste.

Tyskere flest vil ikke ha mer av storkoalisjonen mellom den konservative blokken CDU/CSU og sosialdemokratene i SPD, men får det likevel – etter mye om og men.

En mulig høyre-sentrum-regjering lot seg som kjent ikke realisere. Liberale FDP sa nei. Merkel ønsket ingen mindretallsregjering eller å skrive ut nyvalg. Et skadeskutt SPD sa så ja til ny storkoalisjon.

Alene av den grunn har den nye regjeringen et press på seg: Hvis dens virke fører til ytterligere velgerflukt fra de tradisjonelle folkepartiene og enda større oppslutning for høyrepopulistiske Alternative für Deutschland (AfD), vil alle si at dette lå i kortene.

Her ligger nok hovedgrunnen til at CSU, det konservative partiet i Bayern, i regjeringsavtalen fikk gjennomslag for strengere asyl- og innvandringspolitikk.

Strengere asylpolitikk

Viktigst, i alle fall symbolsk, er at Merkels fjerde regjering skal innføre det som i praksis er et tak for tilstrømmingen. Den skal ikke overstige et nivå på 180.000-220.000 årlig. Begrensninger i retten til familiegjenforening, raskere saksbehandling og kjapp utvisning av dem som ikke får bli, er også en del av pakken.

SPD har fått flere gjennomslag. Ett eksempel er at virksomheters adgang til midlertidige ansettelser skal strammes inn, et annet blir en begrenset rett for kvinner som har jobbet deltid for å ta vare på småbarn, til å vende tilbake til fulltidsjobb.

I europapolitikken ble det et kompromiss mellom EU-skeptiske CSU, EU-vennlige CDU og mer EU-vennlige SPD: Regjeringen skal satse på euroen og på EU, i samarbeid med Frankrike, som er nevnt 12 ganger i dokumentet. Men formuleringene er ikke så klare som SPD ønsket.

Les også

Når partiene flises opp, er det tegn på en dypere krise | Bernt Hagtvet

Uklarhet om NATO-mål

Uklarheter finnes, som alltid i avtaler mellom flere partier. Ett av dem gjelder NATO-vedtaket fra toppmøtet i Wales i 2014 om at medlemslandene skal “ta sikte på å bevege seg mot” å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvarsbudsjettet innen 2024.

CDU og CSU mener de har fått gjennomslag for å gjøre målet til en forpliktelse. SPD sier at så ikke er tilfelle.

På grunn av den lange prosessen, kommer Merkels nye regjering i gang flere måneder for sent. Den har altså dårlig tid. Det vil vise seg om det store antallet nye og yngre statsråder i så måte er en fordel eller en ulempe.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. SPD
  3. CDU
  4. Angela Merkel
  5. Europapolitikk