Leder

Nei til snøscooter-liberalisering

  • Aftenposten Redaksjon

afp000800841-ZzQRiP1A_F.jpg Foto: Kallestad, Gorm/NTB SCANPIX

Regjeringen forslår å tillate mer fornøyelseskjøring med snøscooter. Forslaget er dårlig forberedt, lite gjennomtenkt, og vi håper det blir nedstemt i Stortinget.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Loven om motorferdsel i utmark kom i 1977. Den var et svar på at flertallet av våre folkevalgte så at antall kjøretøyer, og bruken av dem, allerede den gang var i ferd med å bli et problem i form av støy, belastning på og redusert trivsel i naturen. Kommunene fikk myndighet til å lage både forskrifter og enkelttillatelser for kjøring. Tillatelsene skulle ta utgangspunkt i «allment akseptert nytteverdi».

Kommunene praktiserte loven svært ulikt. I 1986 var erkjennelsen at motorferdselen i naturen hadde økt markant. Det samme hadde antall konflikter knyttet til kjøringen. Loven ble strammet inn ved at de kommunale forskriftene ble byttet ut med en felles, nasjonal forskrift. Siden den gang har fornøyelseskjøring kun vært tillatt i Finnmark og Nord-Troms. Nyttekjøring har fremdeles dannet grunnlag for unntakene i resten av landet, og det har fungert godt.

Regjeringen sendte ut et høringsbrev i sommer. Høringssvarene er overveldende negative til en lovendring. Det er ikke rart.

Uvanlig mange forhold taler imot en liberalisering av loven og for å beholde dagens lov.

For det første erfaringen. Den tilsier at tallet på snøscootere vil øke markant som følge av en liberalisering, og dermed vil bruken gjøre det også. I dag har vi nesten 80.000 snøscootere i Norge.

Snøscootere har egen— skaper som gjør at de kommer i direkte konflikt med andre friluftsinteresser

For det andre belastningen for omgivelsene. Snøscootere har egenskaper som gjør at de kommer i direkte konflikt med andre friluftsinteresser. Støyen og evnen til å skremme bort dyr og fugler gjør at snøscooterne umiddelbart forringer turopplevelsen for alle som ikke bruker scooter i det samme området. Snøscootere og skiløpere er ikke likestilte turister. Egne løyper for scootere har kun begrenset effekt.

For det tredje vet vi at mer lovlig kjøring fører til mer ulovlig kjøring også. Det betyr ulovlig i form av fart, kjøring utenfor angitte løyper og kjøring utenfor angitte tidspunkter, med tilhørende belastning for andre som oppholder seg i turområdet. Håndheving av snøscooterregler er meget krevende. Det viser erfaring fra Nord-Norge og Sverige.

Kommunene som ivrer for en lovendring, viser til reiselivsinntekter. Men det er naivt å tro at ikke snøscooterløyper vil føre til at det øvrige friluftslivet reduseres. Dermed blir det en avveining mellom to vidt forskjellige former for friluftsliv. Den støyende, naturskadelige og ekskluderende formen, og den stille, miljøvennlige og inkluderende formen.

Det er naivt å tro at ikke snøscooterløyper vil føre til at det øvrige friluftslivet reduseres

NHO Reiseliv, som i utgangspunktet ser muligheter for kommunene her, er inne på temaet i sin høringsuttalelse. Organisasjonen slår fast at det er nødvendig med mer kunnskap om effektene av en lovendring, noe flere av høringsinstansene savner.

Den kunnskapen burde eksistert før lovendringen overhodet ble foreslått. Men det viktigste er at den ikke blir vedtatt.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. SPREK

    - Uforståelig at de vil ha snøscooterløyper i naturen

  2. NORGE

    Protest mot Regjeringens frislipp av elsykler og beltevogner

  3. POLITIKK

    Åpnes for mer snøscooterkjøring til hytter: – Vil føre til økte konflikter

  4. OSLOBY

    Markarådet sier nei til elsykler på stier i Marka

  5. SPREK

    Vil ha maks 500 meter fra dørstokken til nærmeste tursti

  6. KRONIKK

    Barn og unge trenger beskyttelse mot tilgang til rusmidler