Aftenposten mener: Nikabforbud for lærere er fornuftig

Regjeringen vil forby ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng, inkludert barnehager, skoler, universiteter, voksenopplæring og introduksjonsprogram. Forslaget er begrunnet med at slike plagg kan forhindre samhandling, kommunikasjon og et godt læringsmiljø.

Mot dette står religionsfriheten, som er vernet i menneskerettighetskonvensjonen. Etter avgjørelsen i menneskerettighetsdomstolen om det franske nikabforbudet i 2014, synes det klart at staten har adgang til å innføre et slikt forbud.

At menneskerettighetene ikke hindrer et forbud, betyr likevel ikke at det er klokt. Innvendinger handler blant annet om at nikab er svært lite utbredt og dermed representerer et marginalt problem, og at et forbud kan øke spenningsnivået mellom minoriteter og storsamfunnet.

Nikab oppfattes av de fleste som en sterk avstandtagen fra grunnleggende verdier og handlemåter i det norske samfunnet. Det er dermed ikke selve tøystykket, men hva det symboliserer, som skaper bekymring. Hvorvidt en slik avstandtagen best møtes med lovsanksjoner eller ikke, er en diskusjon vestlige liberale samfunn ikke er ferdige med.

Foruten de praktiske problemene et ansiktsdekkende plagg kan gi i undervisningssituasjoner, legger Regjeringen selv vekt på lovforslagets normative og symbolske funksjon. Gjennom forbudet vil Regjeringen sende et signal om at storsamfunnet ikke aksepterer praksis som bryter med rådende normer om alminnelig åpenhet og kvinners deltagelse i samfunnet.

Forslagets argumentasjon når det gjelder praktiske konsekvenser av ansiktsdekkende plagg, er ikke overbevisende. Det er vanskelig å forstå at nikab vil være et pedagogisk eller kommunikativt problem for eksempel i en stor forelesningssal på universitetet. Dessuten er det allerede adgang til å avgjøre dette lokalt i de fleste av lovforslagets virkeområder. Nettopp fordi situasjonene kan variere, er det grunn til å tro at det enkelte læringssted er best egnet til å vurdere de konkrete pedagogiske effektene av ansiktsdekkende plagg.

For ansatte stiller det seg annerledes. Ansatte er representanter for institusjonen de arbeider for og må derfor kunne forventes å underordne seg viktige verdier i det norske samfunnet. Det vil være i tråd med alminnelige forventninger til skoler og barnehager at man skal kunne se ansiktet til dem som skal utdanne barn og ungdom.

Signaleffekten taler for å lovfeste at arbeidsgivere i denne sektoren skal bruke sin styringsrett overfor ansatte som vil bruke nikab, selv om det foreløpig er snakk om hypotetiske situasjoner.