Leder

Aftenposten mener: IS-foreldre burde la barna fare

  • Dagens lederartikkel

AFSHIN ISMAELI

De har fått en forferdelig start i livet, barna til nordmennene som valgte å reise til Syria og tilslutte seg terrorgruppen IS.

Seks barn og fem mødre med norsk tilknytning befinner seg i leirene i Roj og Al-Hol i Nordøst-Syria. En norsk kvinne med en angivelig svært syk fireåring har bedt om å bli hentet hjem. Mange omstendigheter er uklare, inkludert hva norske myndigheter foretar seg i dette tilfellet. Denne uken ble det kjent at PST har tatt ut siktelse mot kvinnen for terrordeltagelse.

Tyrkias krig mot kurderne som kontrollerer disse områdene, kan forverre sikkerhetssituasjonen.

De norske barna er uten skyld for omstendighetene de har havnet i. De har også rett til å komme til Norge. Spørsmålet er om norske myndigheter bør hente dem.

Allerede har myndighetene organisert reisen for fem foreldreløse barn. For barn i foreldres varetekt er saken mer komplisert.

Å tilslutte seg den bestialske terrorgruppen IS må kunne kalles grov omsorgssvikt. Men Norge har ikke jurisdiksjon i Syria. At norske myndigheter skal kidnappe barn fra foreldre i utlandet har praktiske, prinsipielle og juridiske utfordringer.

Det beste hadde vært om foreldrene samtykket i at barna kunne reise. Naturligvis er en slik beslutning vanskelig. Men det må karakteriseres som et nytt overgrep ikke å la barna dra, dersom alternativet er fortsatt kummerlige og farlige forhold i Syria.

Selv om det er moralsk galt å bruke egne barn som brekkstang for selv å bli hentet hjem, vil det trolig virke. Om norske myndigheter skal oppfylle forpliktelsene overfor barna, settes de i en situasjon hvor de i realiteten også må bistå foreldre med retur til Norge. Etter et møte i den utvidede utenrikskomiteen fredag ser det ut til at et flertall på Stortinget deler denne erkjennelsen.

Det finnes barnefaglige argumenter for å la familiene evakuere sammen. Realpolitisk sett er europeiske myndigheter heller ikke nødvendigvis tjent med at IS-tilknyttede forblir i Midtøsten. For Norges del er det snakk om svært få kvinner. Straffeforfølging og eventuell rehabilitering har større sjanse for å lykkes her enn ethvert alternativ i det stadig svært usikre området i Syria.

Ikke alle med norsk tilknytning vil nødvendigvis tilbake. I slike tilfeller er norske myndigheters handlingsrom mer begrenset, med mindre retur skjer som ledd i straffeforfølgelse.

Barn som er så uheldige å ha foreldre som har tilsluttet seg IS, ikke ønsker retur, ikke blir straffeforfulgt og motsetter seg at norske myndigheter henter barna alene, kan dessverre være nødt til å lide for foreldrenes forferdelige valg.

Les mer om

  1. Fremmedkrigere
  2. Den islamske staten (IS)
  3. Syria

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Tyrkias invasjon er farlig for flere enn kurderne

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Kynisk spill av Erdogan

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Våpenhvilen vinner litt tid

  4. LEDER

    Aftenposten mener: De i størst nød må ikke glemmes

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Verdt risikoen å gi Abiy fredsprisen

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Feigt fra regjeringen, lettvint fra Ap