Leder

Aftenposten mener: Mørk arv etter Fidel Castro

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Meldingen om Castros død, førte til delte reaksjoner. Utenfor universitetet i Havanna ble det tent lys til minne om landets leder gjennom flere tiår. Foto: Ramon Espinosa / TT / NTB Scanpix

En diktator er død.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Fidel Castro er nesten like polariserende død som levende. Bortgangen til Cubas mangeårige statssjef viser at «drømmen om Cuba» fremdeles lever.

Canadas statsminister kalte for eksempel Castro «en enestående leder». Her hjemme meldte NRK at en «frigjøringshelt» var død.

Castro valgte sin egen vei for Cuba. Landet klarte å bli en internasjonal maktfaktor, til tross for sin beskjedne størrelse. Regimet overlevde også årene etter 1991 da Sovjetunionen, landets økonomiske klippe, kollapset.

Cuba har samtidig i over 50 år vært et diktatur som systematisk undertrykker landets innbyggere.

  • Cuba-romantikken har festet seg, skriver Bård Larsen: Allerede har NRK kunnet melde at «frigjøringshelten» er død, uten å nevne ordet diktator.

Formet av samtiden

Fredagens dødsbudskap ble likevel mottatt med sorg i deler av Cubas befolkning. Castro var populær. Med sine utvilsomme talegaver, ble han mannen som satte ord på misnøyen mot USA. Da Cuba ble frigjort fra spanjolene, hadde USA lovet støtte. Den støtten uteble, og det ble starten på et mangeårig nag mot det store landet i nord.

Under den kalde krigen ble Castro og Cuba, godt hjulpet av Ernesto «Che» Guevara, løftet frem som et forbilde for andre små land som ønsket å kjempe mot amerikansk imperialisme.

I flere latinamerikanske land så man samtidig at demokratiene hverken klarte å tilby et sosialt sikkerhetsnett eller den tryggheten som borgerne forventet. Det klarte Castro i Cuba.

Gjennom utdannings- og helsereformer, samt støtte til revolusjonære krefter i flere land, fremsto Cuba som et alternativ til både dårlig styrte demokratier og korrupte høyrediktaturer.

Menneskerettighetsbrudd

Castro var en reformator, noe han har fått mye skryt for. Han tok over for det mafiøse Batista-regimet, og ved å tilby befolkningen et minimum av det en stat skal tilby innbyggerne, er Cuba blitt fremstilt som et land på riktig vei.

Men Castro var ingen demokrat. Han var ikke interessert i å gjennomføre reelle valg. Opposisjonelle er blitt systematisk forfulgt. Ytringsfriheten, demonstrasjons- og organisasjonsfriheten er fremdeles svært begrenset.

Den såkalte frigjøringshelten etterlater seg en mørk arv.

Veien videre

Raul Castro tok over som president i 2008, men så sent som i april i år holdt storebror Fidel Castro en tale der han ba partiet videreføre ideene han har kjempet for.

Det blir vanskelig uansett hvem som sitter med makten. Venezuela, som har forsynt Cuba med rundt 80.000 fat olje om dagen, knaker nå i sammenføyningene. Faller regimet i Venezuela, må Cuba lete etter nye løsninger og samarbeidspartnere.

Lillebror Castro (85) har allerede startet dette reformarbeidet. Riktignok er alt usikkert etter at Donald Trump er valgt til president i USA. Fortsetter Trump der Obama slapp, vil det trolig komme flere reformer på Cuba.

Landet ser muligens mot en kinesisk modell, med mer innslag av markedsøkonomi og litt elitesirkulasjon på toppen, men fremdeles sterk kontroll på befolkningen.

Raul Castro har nå en mulighet til å vise om Cuba kan finne en egen vei også uten systematisk undertrykkelse av eget folk.

  1. Les også

    Hva skjer «después Castro», Cuba?

Les mer om

  1. Cuba
  2. Venezuela
  3. USA