Leder

Aftenposten mener: Naturfaget må styrkes

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Norske 15-åringer viser en klar fremgang i matematikk i PISA-undersøkelsen fra 2015. Foto: Berit Roald, NTB Scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Tirsdag ble resultatene fra PISA-kartleggingen i 2015 lagt frem. For første gang ligger Norge over OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Kartleggingen viser også at elevene rapporterer om mindre uro i klasserommet.

Dette er det lov å glede seg over selv om hverken PISA eller TIMSS-undersøkelsen, som ble lagt frem sist uke, forteller hele sannheten om norsk skole.

Sammen med andre kartlegginger og forskningsprosjekter gir disse undersøkelsene et viktig innblikk i hva elevene lærer i tre sentrale fag.

Brukt riktig, er dette god informasjon til dem som utformer og skaper norsk skole. Ikke minst gir det en indikasjon på den langsiktige trenden.

  • Mer om funnene i årets PISA-resultat: Norske 15-åringer klatrer på PISA-rangeringen

Store utfordringer

Både PISA og TIMSS måler elevenes prestasjoner i realfag. Dette har, med rette, vært et satsingsområde for Regjeringen.

Norge står overfor en teknologisk omstilling som krever at morgendagens arbeidstakere har gode realfagskunnskaper.

Særlig har matematikkfaget fått mye oppmerksomhet. Den samme oppmerksomheten må nå gis naturfaget.

Lite fag

Naturfag er et av de minste fagene i grunnskolen. I PISA-undersøkelsen har resultatene vært stabile siden 2009, men det er en liten fremgang sammenlignet med 2006.

Ifølge TIMSS-undersøkelsen har norske elever på ungdomstrinnet svært få undervisningstimer i naturfag sammenlignet med de fleste andre land. Bare halvparten av de norske elvene får undervisning i matematikk og naturfag av lærere med faglig fordypning.

Man kan dermed si at de gode resultatene for naturfag på 5. trinn og de middels gode på 9. trinn i TIMSS, egentlig er en suksesshistorie der en har fått mye ut av lite. Men skal Norge klare samfunnsomstillingen, må det forbedringspotensialet som finnes, tas ut.

Ekstra time

Noe er allerede satt i gang. Fra i høst innføres det en ekstra time naturfag i uken på barnetrinnet. Det er svært dyrt å innføre nye timer, og bare den ene ekstra timen kan koste over 200 millioner kroner årlig.

Likevel er det riktig å utvide timetallet for naturfag. Faget er altfor viktig til å være et av de minste i norsk skole. Samtidig må det tas grep om undervisningen.

Oppfordringen fra Ludvigsen-utvalget om å slanke læreplanene og forsterke dybdelæringen må settes ut i praksis.

Tidlig start

Arbeidet for å videreutdanne barnehagelærere og lærere er vel så viktig. Som det beskrives i strategiplanen «Tett på realfag», skal barn møte matematikk og naturfag tidlig i skoleløpet på en pedagogisk smart måte.

For samtidig som resultatene fra de internasjonale undersøkelsene viser at mye går riktig vei i realfagene, sliter Skole-Norge fremdeles med rekrutteringen til fordypning i matematikk og fysikk blant elever som går siste året på videregående.

Interessen for naturen rundt oss og problemløsing, starter tidlig. Det må også undervisningen i naturfag gjøre.

Les mer om

  1. Undervisning
  2. Skole
  3. PISA

Relevante artikler

  1. NORGE

    Norske 5.-klassinger best i Norden i matematikk

  2. DEBATT

    Kunnskapsministeren: Vi skal lykkes!

  3. NORGE

    Slik presterer norske elever i matte og naturfag

  4. DEBATT

    Norge har store utfordringer knyttet til matematikk og fysikk i skolen | Grønmo og Hole

  5. DEBATT

    Audun Lysbakken: Ingen realfagskrise, hverken da eller nå

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Testresultater må brukes riktig