Leder

Aftenposten mener: Tåler ikke tvil om uavhengighet

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal passe på Regjeringen og andre statlige organer. Men bindingene til staten kan bli for sterk.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter kan få for sterke bindinger til den staten institusjonen skal kontrollere.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Stortingets presidentskap har innstilt Therese Steen som ny styreleder for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Det burde ikke skjedd.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ble opprettet i mai i fjor. Det er en nasjonal, uavhengig institusjon som skal fremme og beskytte menneskerettighetene blant annet ved å overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge. Organet er underlagt Stortinget.

Kan ikke herske noen tvil

For at et slikt vaktbikkjeorgan skal få tilstrekkelig legitimitet og fungere etter hensikten, må to grunnforutsetninger være på plass. Det må være faglig sterkt, og det må ikke herske noen tvil om at det er uhildet og uavhengig.

Nettopp fordi organet har liten formell makt er disse forutsetningene desto viktigere. Kritikk og innspill fra Sivilombudsmannen, eller Stortingets ombudsmann for forvaltningen som er det egentlige navnet, blir alltid tillagt stor betydning. Ikke på grunn av stor formell makt, men i kraft av faglig styrke og uavhengighet.

Nasjonal institusjon for menneskerettigheter må ha en tilsvarende posisjon på det feltet dette organet har ansvar for.

Hva slags bindinger?

Therese Steen jobbet hos Regjeringsadvokaten i ni år før hun i 2007 ble fagdirektør på Statsministerens kontor (SMK). I fjor ble hun utnevnt til lagdommer, en jobb hun har hatt et halvt års tid.

Steen er åpenbart en dyktig jurist. Hennes tidligere jobber har ganske sikkert gitt god innsikt i menneskerettsspørsmål. Tvil om faglig styrke er ikke grunnen til at innstillingen er omstridt.

Men yrkeskarrièren hos Regjeringsadvokaten og SMK er problematisk. Hun har jobbet i tilsammen 17 år ved disse to institusjonene. Hva slags bindinger kan utvikles i løpet av så mange år – nettopp til organer som Nasjonal institusjon for menneskerettigheter skal kontrollere og ha oppsyn med?

Spørsmålet er relevant. Dermed er det også prinsipielt betenkelig at hun blir styreleder.

18 andre kandidater til styreledervervet var foreslått, mange godt kvalifiserte med relevante erfaringer fra sivilsamfunnet. Det er den beste bakgrunnen for dette vervet.

Direktøransettelsen også omstridt

Utnevnelsen av Petter Wille til institusjonens direktør var også omstridt. Wille har hele sin yrkesbakgrunn fra utenrikstjenesten, og har hatt stillinger der han har vært sentral i implementeringen av norske menneskerettssynspunkter i internasjonale organer og fora.

Fra nyttår kan Nasjonal institusjon for menneskerettigheter ha en direktør og styreleder som begge har hatt meget sterk tilknytning til staten. Det en situasjon Stortingets presidentskap burde unngått av hensyn til institusjonen selv.

  • Les vår nyhetssak om Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og innstillingen av Therese Steen her.

Les mer om

  1. Stortinget
  2. Menneskerettigheter