Leder

Asylforliket vitner om ansvarlige politikere

  • Lederartiklene Skrives Av Aftenpostens Kommentatorgruppe. Den Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

STORTINGET er med stort flertall blitt enig om en ny asylpolitikk. Det er en lettelse både fordi politikkendringen er nødvendig, og fordi våre politikere viser storhet og ansvarlighet i en meget krevende situasjon

Åsne Seiersted har skrevet en av ukens mest leste tekster i Aftenposten:

Les også

På fredag lå det en brun konvolutt i postkassen. Brevet var et nytt innlegg i terroristens kamp mot Islam.

DET VAR IKKE gitt at det skulle bli et forlik på asylområdet.

Riktignok er det bred enighet om hovedlinjene i norsk innvandringspolitikk, men situasjonen i høst har vært spesiell.

Det kunne vært fristende for Arbeiderpartiet, sentrum eller Frp å stille seg på sidelinjen. Det har de ikke gjort, og det er det grunn til å glede seg over.

I andre europeiske land virker innvandringspolitikken polariserende, og debatten er til dels bitter og hard. I Norge er 161 av 169 stortingsrepresentanter blitt enige om å møtes, legge frem alle mulige tiltak og forslag, og å skrive under på en avtale.

Selve avtalen er sammensatt og består av 18 punkter. Flere av dem burde vært gjennomført for flere uker siden. Helt siden ettersommeren har dette vært en varslet krise.

Det raskt unna på asylfeltet for tiden:

Les også

    DET HAR imidlertid egenverdi at Regjeringen får så bred støtte for tiltakene i Stortinget. Igjen, det bidrar til å hindre polarisering.

    Avtalen slår fast at Norge skal følge opp konvensjoner og våre internasjonale forpliktelser, noe som for så vidt er åpenbart.

    Men avtalen slår også fast at konvensjonene skal gjennomgås med tanke på evnen til å møte den typen flyktning— og asylsituasjoner som Europa står i nå. Det er et behov som finnes i flere europeiske land, og Norge må ta del i den diskusjonen.

    Målet må være at Norge fortsatt er en del av det internasjonale samarbeidet for å hjelpe mennesker på flukt, men samarbeidet må bli langt bedre enn det er i dag.

    SAMME DAG som alle partiene på Stortinget, med unntak av SV og MDG, la frem asylforliket, kom UDI med nye estimater på asylstrømmen. Ifølge direktoratet må Norge forberede mottak av opp mot 100.000 asylsøkere neste år.

    Asylavtalen her til hensikt å påvirke dette tallet, slik at i hvert fall grunnløse asylsøkere lar være å reise til Norge. Vi vet ikke om det vil fungere etter hensikten, men slike politikkendringer har virket før.

    Håpet er at avtalen virker slik, og at det er de riktige personene som lar være å reise. Når antallet på flukt fra krig og forfølgelse er så stort, er det umulig for Norge å ta imot andre grupper i tillegg.

    Kommentator Per Kristian Haugen misliker at Polen m fl utnytter terroren til å si nei til flyktninger :

    Les også

    "Vi må ikke la terrorfrykten styre oss"

    NESTE RUNDE på Stortinget skal handle om integrering.

    Det blir sannsynligvis enda mer krevende enn asylforhandlingene, men vil være like viktig.

    God integrering påvirkes blant annet av antallet som kommer, og vår evne til å ta imot dem. Vårt naboland Sverige er et eksempel på et land som ikke har klart å kombinere høy tilstrømning med effektiv integrering.

    Det må Norge klare, og det må et vel så bredt flertall i Stortinget klare å enes om.

    Tilstramning som demper tilstrømningen er viktig, men tiltakene må balanseres opp mot integreringstiltakene.

    HÅPET ER AT konkretiseringen av gårsdagens avtale ikke ødelegger samarbeidet vi nå har sett eksempel på. Saken er så viktig, og den langsiktige gevinsten av å stå sammen er så stor, at samarbeidet må fortsette.

    Les mer om

    1. Ledelse
    2. Asylpolitikk