Aftenposten mener: Labours krise kan bli langvarig
Gjenvalget av Jeremy Corbyn som leder av Labour er en seier for fløyen som mener at ideologisk renhet er viktigere enn regjeringsmakt.
Jeremy Corbyn fikk 62 prosent av stemmene i en uravstemning blant det britiske arbeiderpartiets medlemmer og sympatisører.
Resultatet bekrefter at venstresiden fortsatt har kontroll over organisasjonen. Seieren gjenspeiler også at utfordreren, Owen Smith, manglet personlig tyngde og et program som kunne mobilisere de moderate.
Avstanden er stor
Det har ikke manglet oppfordringer til enighet og samhold etter at resultatet forelå lørdag. Men det er vanskelig å se hvordan Labour skal bygge bro over en splittelse der et overveldende flertall i parlamentsgruppen har uttrykt mistillit til Corbyn.
- Fløyene står steilt mot hverandre: Corbyn gikk seirende ut av Labour-maktkampen
Striden gjelder hva slags parti Labour skal være. Corbyn representerer en venstresosialisme som dominerte partiet på 1980-tallet - og som nesten ødela det. Han tilhørte aldri Tony Blairs sentrumsorienterte «New Labour».
Skremmer middelklassen vekk
Corbyns gamle radikalisme har vunnet gjenklang hos en yngre generasjon som krever en mye hardere linje mot økonomisk ulikhet og offentlige nedskjæringer. Problemet er at store deler av den brede middelklassen dermed vender ryggen til Labour.
- Kommentator Frank Rossavik mener at Labour bør ta frem det beste i arven fra Tony Blair: Et ledervalg som ikke løser problemer
De konservative har for tiden rundt 40 prosent oppslutning i meningsmålingene, mens Labour ligger rundt 30 prosent. Et slikt valgresultat vil sikre høyresiden et solid flertall.
Frykt for «ettpartistat»
Enkelte snakker om at Storbritannia står i fare for å bli en «ettpartistat», i den forstand at de konservative fremstår som eneste regjeringsdyktige parti. Over tid kan det skape en usunn og mer lukket politisk kultur.
Et trekk i denne utviklingen er at strid mellom konservative fraksjoner får større betydning enn hva opposisjonen måtte mene. Håndteringen av Storbritannias EU-utmelding er et typisk eksempel.
De konservative er splittet mellom tilhengere av «hard Brexit» og «myk Brexit». De førstnevnte ønsker et raskt og omfattende brudd, mens de sistnevnte heller vil ta tiden til hjelp og beholde et så nært forhold til EU som mulig.
Krever ny avstemning
I denne saken har det tredje partiet i britisk politikk, de EU-vennlige Liberaldemokratene, tatt initiativet ved å kreve en ny folkeavstemning når resultatet av forhandlingene foreligger.
Selv har statsminister Theresa May rykket inn i terreng som tradisjonelt kontrolleres av Labour med sine utspill mot sosiale forskjeller i Storbritannia.
Et velfungerende demokrati trenger et moderat venstreparti som er i stand til å påta seg regjeringsmakt. I dag er Labour ikke et slikt parti. Dessverre er det lite sannsynlig at Corbyn vil bidra til noen forbedring.
- Kommentator Per Kristian Haugen mener at Labours svake stilling gir de konservative en historisk mulighet: Theresa May fortjener en sjanse
