Aftenposten mener: Opplæringsloven må evalueres
Hva betyr det å krenke?
Krenkelsesspørsmålet har nå også nådd klasserommene etter at Ulsrud-læreren Simon Malkenes deltok i NRKs Dagsnytt 18 i mars. I programmet fortalte læreren om sin hverdag med utgangspunkt i skildring av en enkelttime.
I etterkant ble det startet formelle undersøkelser etter Opplæringsloven §9A-5. Denne paragrafen beskriver rektors skjerpede plikt til å undersøke saken ved mistanke om eller kjennskap til at en som jobber på skolen, krenker en elev.
Formuleringen ble vedtatt av et enstemmig storting i fjor som en del av revideringen av Opplæringsloven.
Gode intensjoner
Endringene er gjort med de beste intensjoner. Det er ingen som er imot kampen mot mobbing, eller som ønsker at eleven ikke skal ha et best mulig skolemiljø. Men i iveren etter å skape en mobbefri, eventuelt krenkefri, skolehverdag, er det laget en lov som utfordrer ansattes handlingsrom, ytringsfrihet og tillitskulturen i norsk skole.
Hensynet til et godt skolemiljø og tillit til lærere og rektorer er selvfølgelig mulig å kombinere. Men da må det gjøres en bedre jobb enn den som ble gjort forut for revideringen av Opplæringsloven.
Å krenke?
Det er problematisk at det benyttes en formulering som å «krenke en elev» uten nærmere gjennomgang av hva som menes med dette.
Torstein Ulserød, jurist i Civita, argumenterer godt i et innlegg i Aftenposten for at det ikke skal mer til at en elev mener å være krenket, i betydningen har «følt ubehag», for å utløse skolens aktivitetsplikt.
I et tenkt tilfelle kan man se for seg at en elev er misfornøyd med en karakter og føler seg urettferdig behandlet. Da har rektorer ikke bare en skjerpet plikt til å sette i gang en full undersøkelsessak, men også å varsle skoleeier. Det virker mildt sagt som overreaksjon.
Slike saker bør kunne løses på skolenivå. En lærer skal ha mulighet til for eksempel å reagere på uønsket adferd, og rektorer må kunne bruke sitt faglige skjønn til å vurdere ulike hendelser. Dette handlingsrommet fremstår nå som kraftig innskjerpet.
Håpløs lov
I forsøket på å bekjempe mobbing har politikerne vedtatt en tilsynelatende håpløs lov som frarøver lærere og rektorer tillit, som potensielt øker konfliktnivået på skoler og som stjeler tid.
Det er heller ikke sikkert at loven gjør hverdagen bedre for elevene. Formuleringen gir ingen pekepinn på hva som er uakseptabel oppførsel og hva som bare er en naturlig del av det å være elev ved norsk skole.
Endringene i loven skal etter planen evalueres etter to år. Denne evalueringen kan med fordel fremskyndes.
