Leder

Aftenposten mener: Kampen mot hevnporno vinnes ikke med nye lover

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Mer enn nye lover mot ufrivillig spredning av bilder eller video trenger vi kjennskap til og håndhevelse av lovene vi allerede har.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Å lage gode lovforslag tar litt tid, men det er verdt å gjøre et grundig arbeid, slik at vi får en lov som er så god at vi kan forfølge og få dømt personer som sprer nakenbilder,» sa Høyres justispolitiske talsmann Peter Frølich til Nettavisen i helgen. Justisminister Tor Mikkel Wara bekrefter overfor Nettavisen at et nytt lovforslag vil være klart før sommeren.

Ethvert bidrag i kampen mot såkalt hevnporno, eller ufrivillig spredning av bilder eller video av seksuell natur, bør være velkomment. Det er imidlertid ikke sikkert at ny lovgivning er tilstrekkelig, kanskje ikke engang nødvendig.

De siste årene er en rekke personer blitt dømt for besittelse eller spredning av bilder og videoer. I november 2016 ble en 22 år gammel mann fra Lillestrøm i Høyesterett dømt til fem måneders ubetinget fengsel for nedlastning og deling av store mengder fotografier og filmer av unge kvinner fra nettet uten deres samtykke. Mannen ble dømt etter åndsverklovens paragraf 45c, som med enkelte unntak forbyr å gjengi eller offentliggjøre bilder uten den avbildedes samtykke.

I dommen understrekes det at «det er svært vanskelig å få slettet bilder fra nettet, og den manglende kontrollen med hvor bildene kan befinne seg, kan gjøre dette til en nærmest livslang krenkelse for de berørte». Dommen er et tydelig signal om at det ikke er vanskelig å finne bestemmelser som rammer denne typen aktivitet, og at det eksisterende lovverket verner den som måtte få bilder eller videoer av seg spredd på nettet mot sin vilje. Overgrepsbilder av barn under 18 år rammes av straffelovens paragraf 311, den såkalte barnepornoparagrafen.

Skoen trykker flere steder, men minst der lovene kan tas i bruk.

Digital kriminalitet er i mange tilfeller svært krevende å avdekke og etterforske. Kripos har fått noe økte bevilgninger, men de og politiet må prioritere digitale overgrep mot barn. Det er også svært stor variasjon i hvilken kompetanse de ulike politidistriktene har på feltet, og ikke minst i hvilken grad de prioriterer det. Det betyr at hjelpen du får avhenger av hvor du bor.

Et effektivt tiltak mot ufrivillig spredning av bilder eller video kan derfor være å bygge kompetanse og prioritere ressurser til fagmiljøene. Et annet kan være å ta juss og etikk på feltet inn i undervisningen i grunnskolen og videregående skole, ettersom mange åpenbart ikke er klar over at de gjør noe straffbart når de sprer nakenbilder.

Mer enn nye lover trenger vi kjennskap til og håndhevelse av lovene vi allerede har.

Les mer om

  1. Leder
  2. Nakenbilder
  3. Hevnporno
  4. Kripos