Leder

Aftenposten mener: Haster med endringer i pressestøtten

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Kulturminister Trine Skei Grande (V) må foreslå endringer i pressestøtten. Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Kulturminister Trine Skei Grande (V) får skryt for sitt første kulturbudsjett. Hun har truffet mange og har utformet politikk for mye på kort tid.

Men ett område glimrer med sitt fravær i gjennomføringen. Grande har ikke levert stortingsmeldingen om mediene og mediestøtten. Den skal komme før jul. Det finnes ikke mye mediepolitikk i utkastet til statsbudsjett.

Reaksjonene fra bransjen og opposisjonen handler om den økonomiske rammen. Den er interessant, men den kan også raskt bli uinteressant. For endringene i medielandskapet er i ferd med å rive teppet under intensjonen med pressestøtten, nærmere bestemt den delen som heter produksjonsstøtte. I år er den på 320 millioner kroner.

Støtten går til lokalaviser, nummer to-aviser og såkalt meningsbærende aviser. Den gamle innretningen virket sementerende og sto i veien for digital produktutvikling. Papiropplag var målestokken. Ordningen måtte endres. For noen år siden ble den endret for å bli mer plattformnøytral.

Nå må den endres igjen.

  • Dagens Næringsliv: Dagbladet og Morgenbladet kan sprenge millionordning

De siste årene har vi sett en ny tendens til at innretningen på ordningen påvirker produktutvikling. Den bør være styrt av behovene til lesere og annonsører. Med enkle tilpasninger kan mediemiljøer i hovedstaden utløse relativt stor støtte. De kan kvalifisere som både nummer to-medium, som meningsbærende eller som dagsavis. Et stort mediehus som Dagbladet kan søke om, og bli kvalifisert til, støtte som nummer to-avis. Morgenbladet og andre nisjeaviser kan øke støtten markant med relativt små justeringer. Det er fullt mulig å håpe at mediehusene klarer seg godt, men også å minne om at ordningen ikke ble laget for å sikre deres vekst.

Tilpasningene uthuler intensjonen med produksjonsstøtten. Den skal sikre journalistisk dekning av hele Norge og er avgjørende for lokalavisene. Norge er, blant annet på grunn av denne ordningen, velsignet med journalistiske miljøer svært mange steder. Støtten skal også sørge for et meningsmangfold blant utgivelser og sikre eksistensen til utgivelser som Klassekampen, Vårt Land, Dagen og Nationen. De bidrar alle med innhold og vinklinger som ikke er fremtredende i andre medier.

Uten endringer kan vi ende opp med en ordning der en for stor andel av støtten går til redaksjoner i Oslo som på en eller annen måte har klart å tilpasse seg inn i støtteordningen. Det vil ramme både lokalmedier og meningsbærende utgivelser, og det vil øke uforutsigbarheten. Potten blir jo ikke større selv om flere kvalifiserer til støtte.

Kriteriene for støtte og flere av de gamle definisjonene må diskuteres. Ordningen skal ikke virke sementerende. Vi må tåle at medier forsvinner mens nye kommer til. Ordningen har kun livets rett hvis den sikrer mediedekning og mangfold i hele landet, ikke bare i hovedstaden.

Les mer om

  1. Leder
  2. Mediepolitikk
  3. Trine Skei Grande