Leder

Aftenposten mener: Farlig historierevisjonisme i Polen

  • Dagens lederartikkel

Det kontroversielle lovforslaget må godkjennes og undertegnes av president Andrzej Duda før det eventuelt trer i kraft. Czarek Sokolowski / TT / NTB Scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Denne uken ble det kjent at det polske senatet vedtok et lovforslag som blant annet gjør det straffbart å omtale konsentrasjonsleiren Auschwitz som polsk.

Etter den nye loven kan den som omtaler nazistenes leirer i Polen som polske, eller beskylder Polen for å ha vært delaktige i Nazi-Tysklands forbrytelser, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre år, melder nyhetsbyrået NTB.

Forslaget ble vedtatt med 57 mot 23 stemmer, mens to senatorer avsto fra å stemme.

Polen er på listen til stiftelsen Freedom House over land man bør følge med på fordi den demokratiske utviklingen går i negativ retning. Splittelsen er dyp mellom de liberale, proeuropeiske partiene og dem som hevder å forsvare nasjonale interesser og tradisjonelle katolske verdier.

Siden det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske partiet Lov og rettferdighet (PiS) tok makten i 2015, er stadig flere tiltak blitt satt i verk for å utøve kontroll over statlige institusjoner. PiS ble grunnlagt i 2001 av tvillingbrødrene Lech og Jarosław Kaczyński. Ved valget i 2015 fikk partiet rent flertall i begge kamrene i det polske parlamentet.

Siden valgseieren har flere lovforslag innskrenket borgernes frihet og utvidet regjeringens makt, noe som er blitt møtt med demonstrasjoner i Polen og bekymring fra omverdenen. Senest i desember iverksatte EU-kommisjonen en prosess som kan frata landet stemmeretten for å markere alvorlig uro over retningen landet beveger seg i. Bakgrunnen var «reformer» av rettsvesenet, som sto i fare for å undergrave domstolenes uavhengighet fra politikerne.

Når Polen nå vedtar et forbud mot å omtale Auschwitz som polsk, er det nok et trekk ved en farlig utvikling i illiberal retning. Historierevisjonisme er det all grunn til å se på med stor bekymring.

Målet med den nye holocaust-loven er å forsvare landets rykte i utlandet, men har blant annet utløst en diplomatisk krangel med Israel, samt bekymring fra det amerikanske utenriksdepartementet.

– Holocausts historie i Polen er smertefull og komplisert. Vi skjønner at uttrykk som «polske dødsleirer» er upresise, misvisende og sårende. Vi er likevel bekymret for at dette forslaget, dersom det trer i kraft, kan undergrave ytringsfriheten og det akademiske ordskiftet. Vi må alle være forsiktige så vi ikke innskrenke diskusjonen rundt holocaust, sier talskvinne Heather Nauert i det amerikanske utenriksdepartementet.

For å tre i kraft må forslaget godkjennes og undertegnes av president Andrzej Duda. Gjør han det, er landet på vei i enda mer autoritær retning.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder

Aftenposten mener

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Sent, men godt fra byrådsleder Johansen

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Riktig med handlingsplan mot muslimhat

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Hurtigruten har lagt seg flat, men snubler likevel

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Oslo kommune svikter i sparkesykkelsaken

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Det er ikke et mål å flytte mobbere

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Bokbrenning bør ikke forbys