Aftenposten mener: En angrepskrig kan aldri sminkes om til forsvar

Vesten må ikke la seg skremme, men svare Putin med fasthet og politisk presisjon.

Det er oppløftende tegn til protest i Russlands gater.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

To ganger i nyere historie er Russland blitt angrepet fra vest. Den franske keiseren og generalen Napoléon Bonaparte rykket inn med over en halv million soldater i 1812. Napoleon nådde Moskva, men ble overmannet av vinteren og russisk motstand. Hundretusener døde på veien hjem.

Så kom Hitler-Tysklands katastrofale angrep på Sovjetunionen i 1941. Til sammen mer enn 25 millioner russere, ukrainere og andre sovjetborgere mistet livet i det russerne senere har kalt den store fedrelandskrigen.

President Vladimir Putin prøver nå å si til sine landsmenn at Russland er truet av angrep fra vest nok en gang. Det er en løgn, og Putin må vite det selv. Men mønsteret i mannens planer er blitt tydelig.

Han skal holde parodiske folkeavstemninger i okkuperte deler av Ukraina. Resultatene skal brukes til å innlemme disse områdene i Russland. Vips er angrepskrigen blitt en forsvarskrig der Russland kan ty til «alle tilgjengelige midler» for å forsvare russisk territorium. Putin sa det i en illevarslende TV-tale onsdag. Det får ikke hjelpe at territoriet egentlig er ukrainsk.

Det er naturlig å bli skremt når en hardt presset krigsherre med atomvåpen snakker til verden på denne måten. Men ledere i vest må ikke la seg skremme. I stedet er det viktigere enn noen gang å svare Putin med fasthet og politisk presisjon.

Nato må gjenta med ettertrykk at alliansen er en forsvarsallianse. Nato vil ikke true en kvadratmeter av Russlands jord. USA og andre medlemsland har derfor vært nøye med å si nei til å gi Ukraina langtrekkende våpen som kan ramme Russland.

Men det er ikke et brudd på folkeretten når Nato-land sender våpenhjelp til ukrainernes forsvarskamp. Det er tvert imot nødvendig for å redde nettopp folkeretten. Det skal ikke gå an å vinne en erobringskrig.

Putin prøver nå å sende ytterligere 300.000 russere i krigen. Det er en dyp tragedie for landet. EUs og G7-landenes utenriksministre har gitt ham svar som fortjent. Fra sine møter i New York onsdag varslet de opptrapping av de økonomiske sanksjonene mot Russland. Det er fornuftig politisk mobilisering – parallelt med de oppløftende tegnene til protest og folkelig oppstand i Russlands gater.