Aftenposten mener: Vanskelig uansett med inntaksordningen

Debatten om inntaksordningen til videregående skole er intens både på nasjonalt og lokalt plan. Regjeringen vil pålegge alle landets fylker et karakterbasert inntak, også kjent som fritt skolevalg. Slik er det i Oslo, men særlig byrådspartiet SV har villet avvikle denne måten å organisere inntaket på.

Onsdag leverte et utvalg ledet av NIFU-forsker Berit Lødding sin rapport om ulike inntaksmodeller.

I Norge er det mest brukte alternativet nærskoleprinsippet, altså at elevene kommer inn på den skolen de sogner til geografisk. En slik inntaksordning er mindre aktuell i hovedstaden, blant annet fordi svært mange skoler ligger i sentrum, mens de fleste elever bor andre steder.

En viktig innvending mot karakterbasert opptak er at det kan skape A- og B-skoler, der faglig sterke og svake elever segregeres i økende grad. Også på dette området er Oslo i en særstilling, ved at utviklingen er klart tydeligst i hovedstaden.

Alt dette illustrerer at det er gode grunner til at inntaksordningen bør bestemmes lokalt. De ulike fylkene har ulike utfordringer. Derfor bør det regionale nivået ha frihet til selv å bestemme hvordan inntaket skal organiseres.

Lødding-utvalget har undersøkt fire alternativer til karakterbasert inntak for Oslos del. I tillegg har de trukket frem et forslag fra det såkalte Stoltenberg-utvalget, som undersøkte kjønnsforskjeller i skolen.

Konklusjonene er, enkelt sagt, at dette er fryktelig vanskelig.

Noen modeller anbefales ikke av rettferdighetshensyn, og flere av de øvrige modellene belønner taktisk tilpasning av ulik art. Et flertall lander på å ville beholde karakterbasert opptak, men med noen modifiseringer for å motvirke segregering. Nøyaktig hvilke modifiseringer, må utredes videre.

Det må også «progresjonsmodellen» fra Stoltenberg-utvalget, mener utvalget. Dette er en forholdsvis intrikat ordning der elevene belønnes etter progresjon fra åttende til tiende trinn. Ulike mekanismer skal forebygge strategisk underprestering på åttende trinn.

Det er et paradoks at utvalget er mest positive til de mest uferdige modellene. At konklusjonen i stor grad er «videre utredninger», må være en liten nedtur for skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV).

Hun er tydelig på at dagens ordning ikke fungerer godt nok, men kan fremdeles ikke kan vise til noe klart alternativ.