Leder

Egypts nye ledere gjentar fortidens feil

  • Aftenposten Redaksjon

I en TV-tale i helgen omtalte Mursi sine motstandere som "kontrarevolusjonære". En slik ordbruk kan tyde på at islamistene forbereder flere innstramninger

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

VOLDEN som har herjet Egypt de siste dagene er en dramatisk påminnelse om hvor mye som er gått galt siden opprøret mot diktatoren Hosni Mubarak for to år siden. På selve revolusjonsdagen, 25. januar, var det demonstrasjoner og sammenstøt i Kairo og andre store byer.

Uroen økte kraftig da det ble kjent at 21 personer var dømt til døden for sin rolle i fotballopptøyene som krevde 74 menneskeliv i Port Said i februar i fjor. Politiets hardhendte opptreden har føyd flere titall nye navn til listen over dødsofre.

PRESIDENT MOHAMMED MURSI innførte søndag unntakstilstand og portforbud i tre provinser ved Suezkanalen. Beslutningen gir myndighetene meget vide fullmakter til å slå ned all uro.

Mursi har ryggdekning i den nye grunnloven, som har overtatt mange bestemmelser fra Mubarak-regimets dager. Dette er ett av flere eksempler på at viktige deler av det gamle systemet lever videre under landets første folkevalgte president.

MOTSTAND MOT GRUNNLOVEN er blitt en samlende sak for opposisjonen mot Mursi, som har sin politiske bakgrunn blant islamistene i Det muslimske brorskap. Nå møter han økende kritikk for sine autoritære tendenser.

Mursis mangel på demokratisk sinnelag ble demonstrert under arbeidet med grunnloven. En lang rekke liberale og sosialistiske politikere – mange av dem kvinner – samt alle representantene for de koptiske kristne trakk seg i protest.

Til slutt var det hovedsakelig islamister tilbake i grunnlovsforsamlingen. De benyttet anledningen til å skrive et utkast i høyt tempo for å komme et eventuelt inngrep fra domstolene i forkjøpet. Resultatet var et hastverksarbeid preget av uklarheter, utelatelser og motsigelser. Like fullt la Mursi teksten ut til folkeavstemning i desember. Grunnloven fikk over 60 prosent tilslutning, men bare en tredjedel av velgerne møtte opp.

MURSI SVARTE på kritikken mot grunnloven ved å invitere til en "nasjonal dialog", men uten å tilby annet enn rent symbolske innrømmelser. Også nå snakker han om nødvendigheten av dialog, men opposisjonen betrakter utspillet som en avledningsmanøver. Det er en utbredt reaksjon i et samfunn hvor mistilliten mellom fløyene i politikken er nærmest total.

I en TV-tale i helgen omtalte Mursi sine motstandere som "kontrarevolusjonære". En slik ordbruk kan tyde på at islamistene forbereder flere innstramninger.

MAKTEN I EGYPT er i dag delt mellom islamistene og de militære. Etter alt å dømme har de inngått en politisk hestehandel: Mennene i uniform aksepterer Mursi som president – til gjengjeld lar islamistene de militære beholde sin privilegerte posisjon.

Denne stilltiende overenskomsten skaper en form for maktbalanse som hindrer nødvendige reformer. Det er særlig skadelig for økonomien, som er i sterk tilbakegang. Turisttrafikken svikter og utenlandske investeringer uteblir. Millioner av egyptere merker i sin hverdag at levestandarden synker.

Uoppfylte forventninger gjør at Egypt to år etter revolusjonen er en politisk trykkoker. Mursis håndtering av krisen er ikke tillitvekkende. Enten forstår han ikke faresignalene, eller han har et politisk program som gjør at han velger å ignorere dem. Ingen av delene lover godt for fremtiden.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Monica Mæland viser sviktende dømmekraft

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Et skritt i riktig retning i kampen mot hatprat

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Regjeringsmedlemmer har større ansvar for den offentlige debatten enn friteatergrupper har

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Varslingssaker ved OUS må håndteres av OUS

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Barnehagen er en integreringsmaskin

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Venstre sier A, men ikke B, om EØS-avtalen