Leder

Dyrekjøpt lærdom

Regjeringens innrømmelse av svikt i norske myndigheters håndtering av flodbølgekatastrofen i Sør-Asia i romjulen i fjor, har til tider vært halvhjertet.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Da statsminister Kjell Magne Bondevik og de tre mest berørte statsrådene i går la frem stortingsmeldingen basert på den meget avslørende rapporten fra Regjeringens eget evalueringsutvalg, var tonen heldigvis en annen. Statsministeren karakteriserte meldingen som en erkjennelse av at de krisehåndteringsrutinene som nå er foreslått, burde ha vært på plass før flodbølgekatastrofen, og han innrømmet at Norge hadde en dårligere beredskap enn flere land det burde være naturlig å sammenligne oss med. Da evalueringsutvalget la frem sin rapport for fem uker siden, sa utvalgsleder Jan Reinås at det ofte må en katastrofe til for å synliggjøre en dårlig katastrofeberedskap. Denne avslørende uttalelsen beskrev i et nøtteskall hvor dårlig forberedt norske myndigheter var i romjulen. Bedre ble det ikke av at Stortinget to ganger hadde anmodet Regjeringen om å utrede behovet for en sentral krisehåndteringsenhet.

NÅ ER SVARET KOMMET. Det skal opprettes et kriseråd av de øverste embedsmenn på Statsministerens kontor og i fire departementer. Kriserådet suppleres med andre departementsråder dersom den krisen som skal håndteres, berører deres ansvarsområder. Det skal også etableres en krisestøtteenhet under Justisdepartementet som skal gi kriserådet faglige råd og teknisk og praktisk bistand. Regjeringen er kommet til at ledelsesansvaret i kriserådet skal ligge i det departementet som er mest berørt av krisen. Det betyr at UD i utgangspunktet fortsatt skal ha ansvaret for håndteringen av kriser eller katastrofer som rammer nordmenn i utlandet. Hensynet til et klarere ansvarsforhold kunne ha tilsagt at ledelsen av kriserådet og krisestøtteenheten var blitt lagt til Statsministerens kontor, men Regjeringen har avvist dette med den begrunnelse at det departementet som har ansvaret i normale tider, også bør ha det i en krisesituasjon.

ANTAGELIG ER IKKE den formelle ansvarsplasseringen det viktigste. Det avgjørende er at alle berørte departementer, fra statsråder til embeds— og tjenestemenn, i praksis viser at lærdommen fra katastrofen i Sør-Asia stikker dypere enn det som kan komme til syne på papir i en stortingsmelding. Det dreier seg om å demonstrere en langt mer profesjonell holdning til hvordan kriser håndteres. Ikke minst handler det om å holde øvelser slik at det berørte personell er best mulig trenet til å vite hva som skal gjøres den dagen krisen inntreffer.

  1. Les også

    -Tror vi takler kriser bedre

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Monica Mæland viser sviktende dømmekraft

  2. LEDER

    Aftenposten mener: Et skritt i riktig retning i kampen mot hatprat

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Mørk utvikling i Kina

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Dårlig Oslo-PR

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Den rekordlange børsoppgangen er en påminnelse om risikoen for nedtur

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Et forbud mot kryptovaluta løser ingenting