Leder

Aftenposten mener: Fornebubanen kveles av politisk treghet

  • Aftenposten Redaksjon
Fornebubanen skal bygges fra Majorstuen stasjon, som også skal bygges om. Første avgang kan bli i 2022 – men først må man komme i gang med byggingen.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Er ikke Fornebubanen forsinket likevel?

Vedtaket om en baneforbindelse mellom Majorstuen og Fornebu ble fattet i 1996. En tidsmessig og miljøvennlig baneforbindelse skulle på plass før man slapp til en storstilt utbygging på Fornebu.

I dag vet vi hvordan det har gått. Bedrifter og boliger er for lengst etablert mens Fornebubanen fortsatt er i det blå.

Så kom neste tidsfrist. Det var i prinsippet enighet på kommunalt hold i Oslo og Akershus om at banen skulle stå ferdig til OL i Oslo i 2022. OL blir ikke noe av. Et prosjekt som ikke har en frist, kan heller ikke være forsinket, heter det nå.

Er dette en dårlig spøk?

At banen ved et trylleslag ikke er forsinket fordi OL har bortfalt, er en talemåte som man i beste fall kan smile av. I verste fall tjener slik retorikk til å dekke over en 20-årig, traurig historie om interkommunal tautrekking, handlingslammelse og ansvarsfraskriving.

  • Vil du vite mer om Fornebubanen — drøm og virkelighet? Her er vår siste nyhetssak:
Les også

Fornebubanen er ikke forsinket. Den har nemlig ingen tidsplan.

Fortsatt ikke bestemt hvem som skal bygge

Det er produsert en uhorvelig mengde papir, men fortsatt er det ikke bestemt hvem som skal bygge Fornebubanen. Ett av hindrene skal være at Akershus fylkeskommune skal eie den delen av skinnegangen som ligger i Akershus. Refusjon av merverdiavgiften er et annet problem.

I Oslo gikk det forrige byrådet inn for å etablere en midlertidig Fornebubane-etat som skulle få ansvaret for prosjektet. Det nye trenger mer tid for å kunne ta et standpunkt. Slik går månedene og årene.

Irrasjonell fylkesgrense

Fornebubanen krysser både en kommune— og en fylkesgrense. Det burde den absolutt ikke gjort.

Oslo og kommunene rundt må betraktes som én region. Utfordringene innen arealplanlegging, boligbygging, miljø og ikke minst transport går på tvers av dagens kommune- og fylkesgrenser.

En rekke offentlige utredninger har påpekt behovet for endringer. Likevel er ikke fylkesgrensen mellom Oslo og Akershus blitt endret siden sammenslåingen av Oslo og Aker i 1948.

Henger ikke sammen med resten

Dårlig samsvar mellom oppgaver på den ene siden og kommune- og fylkesstruktur på den andre, finnes over hele landet. Men ikke noe sted er det verre enn i Oslo og Akershus. Grensene er landets minst rasjonelle.

Oslo er det geografiske sentrum i Akershus, men er et eget fylke. Asker og Bærum hører til Akershus, men henger ikke fysisk sammen med resten av fylket. Samtidig settes regionen under press av en befolkningsvekst og en urbanisering som vil forsterke problemene med kunstige grenser.

Vi er ikke naive. Vi tror ikke Fornebubanen ville vært en kvikk fiks selv om hele traseen lå i én kommune. Utviklingen av de store byregionene er i økende grad et nasjonalt anliggende som staten bør ta mer ansvar for. Det kan bety at staten bør ta en større del av regningen for ny kollektivtransport i byene. Debatten om en slik byrdefordeling er ikke enkel selv om kommunestrukturen var det.

Men vi er overbevist om at prosessen hadde vært bedre, koordineringsproblemene færre og ansvarsforholdene tydeligere dersom banen ikke krysset grenser.

Debatten må vekkes til live

I Oslo rådhus sitter nå Raymond Johansen (Ap). For et par år siden tok hans partifeller Jan Bøhler og Sverre Myrli fra Oslo og Akershus et prisverdig initiativ og spurte: Hvordan skal hovedstadsområdet organiseres best mulig?

Den debatten må vekkes til live. Nye og færre grenser vil tjene befolkningens interesser. Det kommunale selvstyret må innrettes etter innbyggernes behov. Dette taler for en sammenslåing av Oslo og Akershus.

Og hvis noen trenger konkrete eksempler for å underbygge et slikt standpunktet: Ta Fornebubanen.

Les også

  1. Så smarte blir byene i 2030

  2. Lover milliarder til Kollektiv-Oslo

Les mer om

  1. Ledelse