Leder

Aftenposten mener: Skuffende uklart om trossamfunn

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Landets trossamfunn skal få nye lover å forholde seg til. Foto: Stein J. Bjørge

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

«Trossamfunn som går inn for polygami, som dyrker usunn ekstase eller tolererer utskeielser, som pålegger sine medlemmer bud imot helserøkt og folkeopplysning o.l., vil selvsagt ikke få godkjenning av det offentlige».

Det skrev det offentlige utvalget som i 1957 laget innstillingen for den fortsatt gjeldende loven for landets trossamfunn.

Det som var selvsagt for den såkalte Dissenterkomiteen for seksti år siden, er ikke lenger så åpenbart. Norske trossamfunn har i dag stor frihet til å tro på hva de vil uten å miste statsstøtte.

Mange vil nok hevde at det i dag finnes trossamfunn som både «dyrker usunn ekstase» og «pålegger sine medlemmer bud imot folkeopplysning», uten at det får konsekvenser for den offentlige finansieringen.

Det er med andre ord på høy tid med en revidering, og mer enn fire år etter Stålsett-utvalgets innstilling kommer endelig regjeringens høringsforslag.

Kulturminister Linda Hofstad Helleland foreslår der at «samfunn som organiserer eller oppmuntrer til oppvekstvilkår for barn som er klart skadelige, skal nektes tilskudd».

Dette kan for eksempel gjelde kirkesamfunn som forsvarer fysisk avstraffelse av barn, slik det har vært flere nyhetssaker om de siste årene.

Dessverre er ikke departementet like klare når det gjelder andre typer verdistandpunkter som kan føre til tap av statsstøtte. Både Stålsett-utvalget og stortingsflertallet har ønsket seg lovgivning som eksplisitt ville ramme trossamfunn som fremmer holdninger som strider mot grunnleggende menneskerettigheter.

Stålsett-utvalgets forslag ville klart kunne ramme trossamfunn som for eksempel forfekter dødsstraff for homofili, men regjeringens forslag er langt mer uklart.

Det begrenser seg en vagt utformet setning om mulig støttetap for støtte eller oppfordring «til handlinger som utgjør en alvorlig krenkelse av andres rettigheter og friheter». Faren er dermed stor for at dette blir en sovende lovparagraf.

Det er synd, og ikke minst et paradoks for en regjering der Fremskrittspartiet deltar.

Den sittende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) er blant dem som tidligere har vært krystallklar om at slike holdninger bør kunne sanksjoneres med tap av tilskudd.

Religionsfriheten i Norge er og skal være stor, men det må samtidig være anledning til å sette kriterier for aktivitet som skal utløse statlig støtte.

Som regjeringen selv skriver i sitt høringsnotat ville det være en fordel med tydeligere regler på dette området.

Det konkrete forslaget mangler dessverre denne nødvendige tydeligheten.

Les mer om

  1. Trossamfunn
  2. Kirkesamfunn
  3. Integrering
  4. Leder