Leder

Ennå åpne sår 20 år etter i Srebrenica

  • Aftenposten Redaksjon

ta734880-I8W4rbWMpl.jpg

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

DET MØRKESTE kapitlet i historien om krigene i det tidligere Jugoslavia ble skrevet i noen varme julidager for 20 år siden. Da ble rundt 8000 bosniske muslimer regelrett massakrert ved Srebrenica i det østlige Bosnia.

De skyldige var bosniske serbere som utryddet gutter og menn med en kaldblodig systematikk Europa ikke hadde sett siden Nazi-Tysklands undergang i 1945. Senere vendte gjerningsmennene tilbake for å skjule sine spor med anleggsmaskiner, en fremgangsmåte som forsterket inntrykket av industriell masseutryddelse.

FOLKEMORD er betegnelsen som det internasjonale samfunnet nå bruker for å beskrive massedrapene i Srebrenica. Det skjer i en forsinket erkjennelse av at omverdenen hverken klarte å oppfange faresignalene eller å reagere på voldshandlingene med tilstrekkelig besluttsomhet.

Srebrenica ligger i en sone som sto under beskyttelse av FN og som derfor ble oppsøkt av mennesker fra et større område. Det skulle vise seg at løftene om trygghet var verdiløse. Det er en skamplett som aldri vil bli helt utvisket.

1990-TALLET var preget av en optimistisk tro på at Europa hadde tatt et avgjørende skritt fremover etter kommunismens fall og oppløsningen av det sovjetiske imperiet. I 1995 så mange for seg en fremtid der gamle konflikter endelig kunne legges til side. I en slik tankeverden fantes ingen plass for det etniske hatet som manifesterte seg i Srebrenica. Senere har vi lært en annen lekse.

Ved minneseremonien sist lørdag kom det en alvorlig påminnelse om at bitre følelser ennå finnes like under overflaten. En rasende folkemengde kastet stein, sko og flasker etter Serbias statsminister Aleksandar Vucic. Han ble kjeppjaget med et stort antall internasjonale gjester, inkludert utenriksminister Børge Brende, som øyenvitner.

SERBISK NASJONALISME virker fremdeles som en provokasjon på mange mennesker i det tidligere Jugoslavia. Det er forståelig. De mer ekstreme variantene av denne nasjonalismen klarer på samme tid å fremstille serberne både som et herrefolk og et hjelpeløst offer for fiendtlige makter.

Vucic hørte i 1990-årene til nasjonalistiske kretser som ga både åndelig inspirasjon og praktisk hjelp til de bosniske serberne. I dag fremstår han som en reformert demokrat. Han er statsminister for en regjering som vil at den tidligere pariastaten Serbia skal ta plass i EU som et likeverdig medlem av den europeiske familien. Derfor var Vucic invitert til minneseremonien, selv om Serbia – med støtte fra Russland – fortsatt nekter å kalle Srebrenica et folkemord.

I DAGENE ETTER den dramatiske hendelsen har mange spurt om det var gjennomtenkt å invitere Vucic. Man kan frykte hva som hadde skjedd, dersom noen hadde løsnet skudd mot den serbiske statsministeren.

I denne nedslående diskusjonen finnes ingen enkle og entydige svar. Men det er et lyspunkt at representanter for de etterlatte har forsvart invitasjonen av Vucic til Srebrenica. De mener at et flertall ønsker forsoning med Serbia som en del av bearbeidelsen av sorgen – på linje med det møysommelige arbeidet for å identifisere ofrene, slik at så mange som mulig får en grav å gå til.

Sårene leges etter hvert, men i et slikt perspektiv er 20 år ingen lang tid.

Les mer om

  1. Ledelse
  2. EU
  3. FN

Relevante artikler

  1. VERDEN

    «Slakteren fra Bosnia» dømt til livsvarig fengsel for folkemord

  2. KRONIKK

    For 25 år siden skjedde et folkemord i Europa. Det vil mange at vi skal glemme.

  3. VERDEN

    De var ansvarlige for det største blodbadet i Europa etter krigen. Likevel blir det sett på som helter.

  4. VERDEN

    25 år siden 8000 ble drept i Srebrenica. Fremdeles begraves de døde.

  5. SPORT

    25 år etter krigen er landet fortsatt splittet i tre. Det skaper kaos for denne gjengen.

  6. VERDEN

    Karadzic må sone resten av livet i fengsel for krigsforbrytelser