Leder

Aftenposten mener: Nødvendig å løfte Grønland

  • Dagens lederartikkel

Oppvekstvilkårene på Grønland i Oslo. Barn og unge på Grønland trenger trygghet, flere aktiviteter og bedre oppveksvilkår, krever Nissrin Khalaf (19) og Nafisa Hassan Abshir (21). Begge har vokst opp på Grønland, og er i dag aktive i ungdomsarbeid og idrett i bydelen. Olav Olsen

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Høy innvandrerandel, sentral beliggenhet, høy kriminalitet og stort innslag av sosiale institusjoner plasserer Oslo-bydelen Grønland sentralt i flere av politiske debatter, og spesielt den som kretser rundt innvandring og integrering.

Men Grønlands mangfold strekker seg ut over bare å være en eufemisme for mange innvandrere. Moskétettheten er landets høyeste, mens Pride-paraden regnbuefarger bydelen hver eneste vår. Serveringssteder for middelklassen ligger vegg i vegg med etnisk baserte samlingssteder.

Området er en ankomsthavn for ferske innvandrere, og opplever samtidig en sterk tilflytning av folk i 20-årene uten innvandrerbakgrunn. Grønland er attraktivt på boligmarkedet, med kvadratmeterpriser over snittet i Oslo. Mange par flytter ut når barna når førskolealder, hvilket er medvirkende til at bare 15 prosent av husholdningene i bydelen er barnefamilier. I det hele tatt er flyttetakten formidabel: En tredjedel av bydelens rundt 10.000 beboere er på flyttefot årlig.

Samlet gjør alt dette Grønland til et spesielt sted å vokse opp.

73 prosent av dem som gjør det nå, har innvandrerbakgrunn, og rundt 60 prosent vokser opp lavinntektsfamilier.

Stedsanalysen Aftenposten omtalte torsdag, viser at fritidstilbudet for barn og unge blir sterkt kritisert av beboerne. Utryggheten knyttet til både gjengkriminalitet og det åpne rusmiljøet er en kilde til bekymring. En stor andel respondenter i undersøkelsen sender også barna til skoler og barnehager utenfor bydelen. Dette kan være med på å forsterke de sosiale skillelinjene og forvanske integreringen på Vahl skole, områdets eneste, med over 90 prosent minoritetsspråklige elever.

Det er med andre ord nok å ta tak i for politikere som nå skal løfte Grønland, etter samme modell som områder i Groruddalen og på Tøyen.

Hvor stor effekt slike områdeløft har, er omstridt. Verktøykassen inneholder i stor grad sosiale og fysiske tiltak som kan synes små sammenlignet med hvor dyptgripende problemene er. Segregeringen i Oslo generelt er for eksempel ikke blitt merkbart mindre av områdeløftene i Groruddalssatsingen.

Men i kombinasjon med mer generelt velferdsarbeid, som for eksempel tar sikte på å øke yrkes- og barnehagedeltagelsen, kan områdeløft virke positivt for beboere i områder med høy fattigdom og dårlige levekår.

Man blir ikke kvitt det faktum at «like muligheter» fortsatt er et fagert ønske mer enn en realitet. Men offentlige inngrep på forskjellige nivåer kan i det minste redusere forskjellen i livssjanser mellom barn som vokser opp i Oslos mest utsatte områder og andre.

Det er verdt et forsøk.

Les mer om

  1. Byutvikling
  2. Oslo
  3. Grønland
  4. Integrering
  5. Leder

Relevante artikler

  1. OSLOBY

    Fersk rapport om Grønland: Her lever 60 prosent av barna i fattigdom

  2. LEDER

    Aftenposten mener: På tide å kreve resultater på Grønland

  3. KRONIKK

    Mange Grønland-beboere ønsker en endring. Men hvordan virker tiltakene?

  4. LEDER

    Aftenposten mener: Økt innvandrerandel er ikke det samme som segregering

  5. OSLOBY

    Han er en av Oslos yngste politiske ledere. Da han gikk hjem fra Rådhuset, kom angrepet uten varsel.

  6. DEBATT

    Narkotikaomsetning hindrer utvikling på Grønland