Aftenposten mener: Nobelkomiteen viser integritet

Årets fredspris er nokså ukontroversiell, men ikke uten brodd. Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen ser fornøyd ut.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Noe av det beste som kan sies om årets fredspristildeling, er at den bekrefter Nobelkomiteens uavhengighet av norske myndigheter.

Norge har holdt avstand til arbeidet for et globalt forbud mot atomvåpen i FN-regi. Regjeringen har også kuttet støtten til organisasjoner som arbeider for et slikt forbud.

Fredsprisen til Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) kan sees som en protest mot alle stater og allianser som hindrer et forbud blir realisert, inkludert Norge i rollen som medlem av NATO.

Norge har sikkerhetspolitiske hensyn å ta. NATOs forsvarsstrategi bygger på atomvåpnenes avskrekkende effekt. Alliansen har gjort det klart at den ikke kan fjerne dem før potensielle fiender, herunder Russland, gjør det. Norge er avhengig av NATO.

Der Norge opptrer såkalt realpolitisk, opptrer Nobelkomiteen denne gangen idealistisk: Den poengterer de katastrofale konsekvensene bruk av atomvåpen vil ha, og gir støtte til kampanjen for å få dem forbudt.

Komiteen bedriver likevel ingen hodeløs aktivisme. I sin begrunnelse medgir den at en traktat som forbyr atomvåpen i seg selv ikke vil avskaffe dem. Den tar til orde for en «skrittvis, balansert og nøye kontrollert» nedbygging av arsenalene.

Øker bevisstheten

Fredsprisen er en oppmuntring til verden om å bevege seg i riktig retning. Man kan også se den som en nyttig påminnelse om hvilken fare som ligger i disse våpnene.

Det var mye snakk om dem under den kalde krigen fra 1945 til 1991. Da var Europa og deler av verden ellers delt mellom en østlig og en vestlig blokk, og mellom dem som trodde atomvåpnene sikret freden og dem som fryktet at neste krig ville utslette alt livet på jorden.

Siden Sovjetunionens sammenbrudd gjorde slutt på blokkdelingen, har atomvåpnene langt på vei forsvunnet ut av offentlige ordskifter. Først de siste årene har temaet hatt et comeback, da på grunn av frykten for at land som Iran og Nord-Korea ville få atomvåpen.

Les også

Fredsprisen gikk til nedrustningsarbeid Norge valgte å boikotte

I pakt med testamentet

Årets fredspris minner om at atomvåpen er en integrert del av forsvarsstrategien til land over hele den nordlige halvkule. Selv om det ikke finnes snarveier til målet, en atomvåpenfri verden, kan det ikke skade å støtte folkelige bevegelser som arbeider for å øke bevisstheten.

En bonus er at årets fredspris er klart i pakt med Alfred Nobels testamente, der tre kriterier er angitt: «innsats for folkenes forbrødring, for nedrustning og våpenkontroll, og for avholdelse og spredning av fredskongresser». Tildelingen i 2017 gjør det lettere for Nobelkomiteen å utvise større dristighet en annen gang.