Leder

Nødvendig styring av kollektivtrafikk

Transportsektoren er - sammen med olje og gass - den sektoren hvor vi ikke har lykkes å få klimautslippene ned.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I NY NASJONAL transportplan vil Regjeringen prioritere tiltak som styrer en stor del av persontrafikken i byene bort fra privatbiler og over i kollektivtrafikk. Grepene som skisseres for å få det til er omfattende og utfordrende, og de innebærer langt sterkere statlig styring.

Det er helt nødvendig, dersom vi også i fremtiden ønsker byer som er gode å bo i.

De neste ti årene skal staten bruke 26 milliarder på kollektivtransport i de største byene. Det er mange penger. Men å utvide og anlegge nye traseer for kollektivtrafikk er dyrt. Ikke minst gjelder det T-bane, den mest effektive formen for lokal kollektivtrafikk, men også den dyreste å bygge ut. Prislappen for Oslopakke 3 er i dag det tredobbelte av statens tiårige kollektivsatsing, og det er ingen tvil om at det vil bli kamp om hvem som skal finansiere de største løftene i en ny kollektive hverdagen. For i klimameldingen er det satt som et absolutt krav at veksten i persontrafikken i de største byene skal foregå ved kollektivtransport, sykkel eller gange.

Flere lokalpolitikere er foreløpig kritiske til bymiljøpakkene. Det er forståelig.

MEN TRANSPORTSEKTOREN er — sammen med olje og gass - den sektoren hvor vi ikke har lykkes å få klimautslippene ned. Nasjonale mål for utslipp er ikke nødvendigvis vinnere i en lokal valgkamp. Blant annet derfor er større statlig styring og innblanding helt nødvendig på transportfeltet.

I enkelte byer er kapasiteten i kollektivtransporten allerede på bristepunktet. Når folketallet i de samme byene er i rask vekst, er det ikke holdbart at lokale politikere krangler om hvem som liker buss og hvem som liker bil. Den store veksten som er varslet blant annet i Oslo krever at en større andel av persontrafikken styres vekk fra privatbilisme.

FOR EN UKE SIDEN la Regjeringen frem sin boligmelding. Også der ble det lagt opp til at staten får sterkere innflytelse på hvordan utfordringene i pressområdene skal løses. Det er ikke tilfeldig, for utbyggingen av boliger og av transportårer henger nært sammen. Vil man ha midler fra kollektivplanen, må byer i pressområder legge inn vedtak i arealplanene slik at boligutbyggingen skjer rundt kollektivknutepunktene.

Det gjenspeiler at der det finnes vilje og evne til å styre og å prioritere boligbygging og utbygging av kollektivtransport, kan man også styre hvor man vil at mye av den kommende befolkningsveksten skal skje.

BYENE MÅ KONKURRERE om pengene i den nye kollektivplanen. Regjeringen foreslår ingen faste modeller, men gir et rammeverk. Eller en verktøykasse, som miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) kaller det. Det er en god, men utfordrende løsning, som innebærer at byene må strekke seg for å løse trafikkutfordringene i de store, overordnede sakene. Gjør de ikke det, kan de ende opp helt uten statlig støtte til enkelte deler av kollektivtrafikkutbyggingen.

Stat, kommune og fylkeskommune må sammen utarbeide planer for byområdene. Det er den eneste fornuftige måten å utvikle og planlegge moderne byområder på.

Les mer om

  1. Ledelse