Aftenposten mener: Samhandlingsreformen trenger hjelpen

Samhandlingsreformen var riktig tenkt, men slett utført. Reformen, som ble vedtatt og iverksatt under den rødgrønne regjeringen, var et svar på behovet for å samordne helsetjenestene på ulike nivå, sykehus og kommune. Midler ble overført fra sykehusene til kommunene. Målet var at de to nivåene skulle samhandle og legge til rette for gode overganger for pasientene mellom nivåene. Forebygging var også en vesentlig begrunnelse for reformen.

Et annet virkemiddel var et relativt omfattende lovarbeid, som skulle sikre rettigheter og plikter.

Det har ikke vært nok, og reformen er blant dem som er blitt heller stemoderlig behandlet. Det har ikke skortet på reformiver fra regjeringens side, men viljen og evnen til å ta tak i problemene med reformer som denne, har fremstått som lunken.

Arbeidet har imidlertid presset seg frem i takt med at manglende strukturer, dårlig kommunikasjon og krangel om ansvar for enkeltpasienter er blitt kjent. De skadelidende har vært pasientene og fagpersoner som fastlegene, som har opplevd uklare roller og ansvar.

Nå forsøker regjeringen og kommunene å gjøre noe med dette. Det er bra. Muligheten for å lykkes øker med at kommunene og helseforetakene nå skal samarbeide og være gjensidig forpliktet i langt større grad enn hittil. Grepet er en bedre samarbeidsstruktur som skal sikre involvering av kommuner, fastleger, pasienter og helseforetak. Det finnes flere eksempler på at helseforetak og kommuner har tatt beslutninger som har fått konsekvenser for de andre, uten at informasjon er blitt delt eller konsekvenser er blitt vurdert. Nye strukturer har begrenset verdi hvis ikke alle som skal bidra tror på den, men her kan det knapt bli verre enn det har vært.

Pasientgrupper som barn og unge, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer, skrøpelige eldre og personer med flere kroniske lidelser skal prioriteres. Det er disse gruppene som lidermest under dagens haltende samordning.

Samordningsreformen trenger hjelp og får det omsider. Håpet er at de ulike nivåene og rollene straks går i gang, slik at pasientene merker bedring. En så omfattende reform, som angår så mange mennesker, på et så grunnleggende velferdsområde, fortjener bedre oppfølging og endringstakt enn den hittil har fått.

Det er ikke mulig å se for seg fremtidens helsetjenester uten at samhandlingen mellom helseforetak og kommuner fungerer langt bedre enn i dag.