Leder

En tryggere digital hverdag

  • Aftenposten Redaksjon
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

HELT SIDEN Kunnskapsløftet ble innført i 2006, har digitale ferdigheter og digital dømmekraft vært definert som en grunnleggende ferdighet som norske skoleelever må tilegne seg. Men gjennomføringen har sviktet, ifølge Medietilsynet.

Det var altså god grunn til at skolen var hovedtema under markeringene for «Safer Internet Day» i går. Denne internasjonale merkedagen ble markert i over 70 land for tiende gang, og formålet er å utvikle økt bevissthet rundt barn og unges nettbruk slik at de får en tryggere digital hverdag. NORSKE BARN og unge ligger helt i verdenstoppen i nettbruk. Nesten alle norske barn, 98 prosent, er på nett, viser EU-undersøkelse Kids Online. I alt 91 prosent av ungdommene mellom 13 og 17 år sier at de deltar i diskusjoner på sosiale medier, ifølge en undersøkelse fra Ipsos MMI.

Høy aktivitet betyr også stor grad av eksponering. 69 prosent opplyser at de har sett ekstreme ytringer som rasisme, trusler eller oppfordringer til vold, ifølge den samme MMI-undersøkelsen.

Nettaktivitet kan komme ut av kontroll. Bilder som i praksis ikke lar seg slette, har lenge vært et omtalt problem. Skoleopptøyene i Göteborg rett før jul var et uhyggelig eksempel på hva digital sjikane kan føre til. Hundrevis av ungdommer jaktet på en jente som — feilaktig, viste det seg - ble beskyldt for å ha lagt ut bilder og sex-omtaler av navngitte medelever. LØSNINGEN er ikke å kutte kabler eller demontere nettverk. Den digitale hverdagen er her forlengst.

Det handler om å utvikle digital etisk bevissthet, og her spiller skolen en nøkkelrolle. Vi må gå fra plan til handling, og det er utmerket at Medietilsynet har påtatt seg en pådriverrolle. Egne undervisningsopplegg om nettdebatt, ytringsfrihet og ytringsansvar som inviterer barn og unge til å reflektere om nettvett, er gode initiativ som skolen må følge opp.

Samtidig vil vi advare mot å tro at problemet er løst ved for eksempel å gjøre nettvett til en obligatorisk del av et allerede overfylt norskfag. Nettbruk er i sitt vesen en tverrfaglig virksomhet. Derfor må kunnskap i personvern, kildekritikk og etisk bruk av Internett være en integrert del av all nettvirksomhet i skoleregi. NETTBRUK I SKOLEN handler ikke bare om at skolene må fylles opp med nye datamaskiner og nettbrett, eller til enhver tid ha den mest oppdaterte programvaren, slik noen utspill fra «Senter for IKT i undervisningen» kan gi inntrykk av. Sagt på en annen måte: Hva gjelder skolens mulige bidrag, er vi minst like opptatt av elevenes digitale dømmekraft som av deres digitale ferdigheter.

Vi vil også advare mot å gjøre disse problemkompleksene utelukkende til en sak for skolen. Den digitale hverdagen er nettopp det - en hverdag som omfatter hele tilværelsen, både hjem, venner og skole.

Det viktigste bidraget voksne kan gi, er selv å være gode rollemodeller. Oppfordringer om varsomhet og etisk ansvar blir tomme ord når voksne ikke selv lever opp til digitale bruksregler som barn og unge blir bedt om å respektere.

Og det gjør voksne ofte ikke. Man skal ikke dukke langt ned i bloggsfæren, i sosiale medier eller i nettavisenes kommentarfelt før man møter skjellsordene, i verste fall regelrett mobbing og grov sjikane. BARNS FRYKT for å møte nettbasert sjikane og mobbing øker etter at de har fylt 13 år, viser EU-undersøkelsen. Det kan bety at dette er utbredt i ungdomsmiljøer, men ungdommer forholder seg også mer til en voksen nettsfære etter hvert som de blir eldre.

Behovet for å utvikle en mer etisk nettbruk er ikke aldersbestemt.

Les mer om

  1. Ledelse