Aftenposten mener: Stortinget bør ta regien i kampen mot familievold
Familievold er et så stort problem at større politisk oppmerksomhet er påkrevd.
VOLD OG OVERGREP mot barn rammer sjokkerende mange. Den etterlater skader som varer livet ut. Den koster samfunnet mange milliarder kroner hvert år. Men fortsatt er ikke innsatsen for å redusere omfanget av dette store samfunnsproblemet god nok.
KrF vil at Stortinget skal involvere seg mer i arbeidet med vold mot barn. Det har vår fulle støtte. I et representantforslag som nå skal behandles i Stortinget foreslår KrF en «forpliktende og helhetlig opptrappingsplan» for å redusere omfanget av vold i nære relasjoner. Opptrappingsplanen for psykisk helse, som ble gjennomført mellom 1998 og 2008, pekes ut som modell for en slik plan. Det er riktig vei å gå.
GRUNNENE til at forslaget fortjener støtte er mange. Det viktigste er simpelthen at familievold er et så stort problem at større politisk oppmerksomhet er påkrevd. Det må begynne der viktige politiske saker skal ha sin forankring: I Stortinget. Arbeidet mot vold er dessuten fragmentert. Helsepersonell, lærere, barnehageansatte, politi og mange flere grupper må med om arbeidet mot vold skal intensiveres. Stortinget kan samle trådene. Arbeidet mot vold blir også lett nedprioritert — til tross for fromme løfter om det motsatte. Når det kommer til stykke, for eksempel i et statsbudsjett, er familievold sjelden viktigst. Forhandlingene om årets statsbudsjett illustrerte det nok en gang. Der kom økte bevilgninger til flere tiltak mot vold inn som milde gaver til Venstre og KrF helt på tampen i budsjettprosessen. Derfor er det på tide at Stortinget vedtar en opptrappingsplan hvor partiene binder seg selv til masten.
Riktignok har Regjeringen allerede en bred, oppdatert handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Men den planen er gjennomgående vag og lite forpliktende. Den eies kun av det svake Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet. Den sier ingenting om øremerking av midler eller nivå på finansiering. Og den er nærmest fri for ambisiøse mål.
STORTINGET skal ikke vedta hvert eneste tiltak mot vold. KrFs forslag er en salig blanding av stort og smått. Men de folkevalgte bør like fullt bruke forslaget som en anledning til å grunne skikkelig på hvordan Stortinget kan ta regien i kampen mot familievold.
Stortinget kan og bør, som med psykisk helse på 2000-tallet, gå sammen om å heve ambisjonsnivået slik at det forplikter hele Regjeringen over flere år. Stortinget bør også fastsette mål og peke ut retning på noen hovedområder. Stortinget kan - for eksempel - vedta en plan som klart fastslår at det innen en tidsfrist skal være etablert tiltak som Alternativ til vold i hele landet - ikke bare i halve Norge som i dag.
Dessuten må det loves økte, øremerkede midler. Det er ingen vei utenom det. Opplæring i mange sektorer, flere helsesøstre, et bedre familieverntilbud, økt kapasitet i barnehusene - mye vil koste mer.
DET ER DET VERD. Det er mulig å få til. Regjeringspartier vil gjerne ikke binde seg mer til masten enn de må. Men forslaget om en forpliktende opptrappingsplan bør uten videre samle støtte fra KrF, Venstre og SV. Sjansene er gode for at også Senterpartiet stiller seg bak. Og et Ap i opposisjon bør av svært gode grunner gripe denne muligheten til å finne sammen med sentrumspartiene.
