Aftenposten: Satsing på biodrivstoff er symbolpolitikk
Budsjettforliket Regjeringen, Venstre og KrF ble enige om etter mye drama i 2016, inneholdt et meget ambisiøst mål for innfasing av biodrivstoff. Innen 2020 skal andelen biodrivstoff ha økt til 20 prosent, mer enn en dobling i løpet av få år. Skal Norge nå målene om kutt i utslipp fra transport, er mer bærekraftig drivstoff en forutsetning.
- Regnskogfondet: – Norges bruk av biodrivstoff er en katastrofe for regnskogen
Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Aftenposten problematiserte vedtaket i serien Bioeventyret. Motivasjonen for det journalistiske prosjektet var blant annet at vedtaket var et resultat av intense budsjettforhandlinger, mer enn en skikkelig vurdering av hva som var mulig og riktig. Vedtaket kunne raskt ende som symbolpolitikk. Ikke bare det, det kunne ende som symbolpolitikk av den skadelige sorten.
I Bioeventyret kom innvendingene tydelig frem. En hovedinnvending fra flertallet av miljøorganisasjonene, for eksempel, var at for mye av biodrivstoffet inneholder palmeolje, og kommer til å gjøre det fremover. Palmeoljeproduksjon er en direkte trussel mot regnskogen, som med god grunn omtales som verdens lunger. Globalt er det utenkelig å se for seg en løsning på CO₂-problemet uten at regnskogen beskyttes og bevares. Dette besvares tydelig gjennom Norges internasjonale bidrag i klimakampen, der Norge bruker store summer på å bevare nettopp regnskog.
- BIOEVENTYRET: I samarbeid med Bergens Tidende, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad har Aftenposten gravet i realismen og sett på konsekvensene av norsk satsing på biodrivstoff. Artikkelsamlingen finner du her.
Ambisjonen har lenge vært at palmeolje skal erstattes av mer bærekraftige ingredienser. Problemet med det norske biodrivstoffvedtaket, er at denne utviklingen ikke går så raskt som forutsatt. De tekniske utfordringene er store, og det er fremdeles et problem at bestanddeler til biodrivstoff i for stor grad fortrenger verdifull skog. I tillegg til de åpenbare svakhetene, viser saken hvordan mangel på skikkelig utredning skaper grunnlag for dårlige politiske vedtak.
Før helgen kom rapporten som slår fast at det norske vedtaket om opptrapping fungerer – andelen biodrivstoff kan passere 20 prosent i 2020. Men rapporten slår også fast det mange kritikere av vedtaket frykter. Ja, Norge får kuttet utslipp innenlands fordi biodrivstoff erstatter fossilt drivstoff. Men på grunn av relativt høy palmeoljeandel, truer den norske etterspørselen regnskog.
Venstre liker å fremstille seg selv som et parti som driver med kunnskapsbasert politikk, ikke minst innenfor klimaområdet. I denne saken har Venstres prosjekt vært mer preget av ønskedrøm. Nå må klimaminister Ola Elvestuen (V) anerkjenne at palmeolje ikke kan være svaret på Norges jakt på innenlandske utslippskutt, og foreslå tiltak.
Klimapolitikk egner seg ikke for symboltunge innfall i nattlige budsjettrunder.
