Aftenposten mener: Stort lyspunkt på Afrikas horn

Jubelscener møtte passasjerene som landet i Eritrea onsdag. Reisen ble gjennomført i en moderne 787-maskin fra Ethiopian Airlines.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

En av Afrikas lengstvarende konflikter ser ut til å være over. Etiopia og Eritrea er endelig på vei mot fred etter 20 år med fiendskap.

Med den nyvalgte og reformvennlige etiopiske statsministeren Abiy Ahmed ble det på kort tid først besluttet å normalisere forholdet med å åpne for trafikk over grensen. Deretter reiste Abiy på besøk til Eritrea. Der undertegnet han og Eritreas president Isaias Afwerki en fredsavtale. En uke senere tok Afwerki turen til Etiopia. Bildene av tårevåte familiegjenforeninger og jublende folkemasser vitner om at dette er starten på en etterlengtet prosess som det er all grunn til å glede seg over.

Sist uke fikk Adisalem Abu treffe sine tvillingdøtre for første gang på 18 år.

Konfliktfylt

Forholdet mellom de to nabolandene har lenge vært preget av konflikt. I 1993 stemte den eritreiske befolkningen for løsrivelse fra Etiopia etter en langvarig uavhengighetskamp under nåværende president Isaias.

Klimaet forverret seg deretter gradvis frem til krig i 1998. Etter to år med krig ble det fremforhandlet en fred, og en grensekommisjon ble opprettet. Etiopia har frem til i sommer nektet å anerkjenne grensen i kommisjonens rapport.

Tilgang til havet

Det er overraskende at utviklingen mot fred har gått så fort, men på etiopisk side har ønsket om forandring ulmet i lang tid. Landet har gjennomgått et økonomisk oppsving. Det har løftet mange ut av fattigdom, men ulikheten mellom samfunnslagene er også blitt mer synlig. Ferdigutdannet ungdom sliter for eksempel med å skaffe seg arbeid, og mye av rikdommen er samlet på få hender.

Landets nye statsminister Abiy tilhører det gamle systemet, men har likevel forstått at det må endringer til.

Tilgang til havner er et nøkkelspørsmål for Etiopia. Da de mistet Eritrea, mistet landet også tilgangen til havnebyen Assab.

Den tilgangen vil kunne gjenopptas med en løsning av konflikten.

Et sceneskifte

Mest overraskende med de siste ukene, er likevel Eritreas positive innstilling til prosessen. Regimet med Isaias i spissen, har brukt krigen mot Etiopia til å sikre egen makt. Det er fremdeles usikkert om avtalen med nabolandet vil føre til en mer demokratisk utvikling i det lille, autoritære landet. Men som den siste tiden har vist, det er mulig å håpe.

Fredsavtalen mellom Etiopia og Eritrea er et sceneskifte på Afrikas horn. Selv om det finnes motkrefter på begge sider og praktiske utfordringer i gjennomføringen av avtalen, bør det internasjonale samfunnet støtte opp om prosessen slik at fredsavtalen representerer en varig, positiv endring for de to landene.