Aftenposten mener: Verdt å prøve fleksibel skolestart

Kjønnsforskjellene i skolen er betydelige og alvorlige. Men hva er årsaken, og hvordan skal det fikses?

Det var hovedspørsmålene det såkalte Stoltenberg-utvalget fikk i oppdrag å besvare. Mandag leverte utvalget sin rapport.

Kort fortalt har den svært grundige rapporten ikke klart å komme til bunns i årsakene, men leverer i overmål på forslag til tiltak. Det mest omdiskuterte av disse er såkalt fleksibel skolestart, altså at barnets modning og utviklingsnivå skal være avgjørende for når det begynner på skolen. Strengt tatt er det i dagens lov anledning til både utsatt og forsert skolestart, men det er lite utbredt.

Utvalgets knappe mindretall foreslår å prøve ut en helt ny modell. Grunnskolens første år skal gjøres om til en førskole. Så skal elever tas opp til første trinn underveis i skoleåret, etter skolens skjønn, men i dialog med foreldre. En god del av barna vil gå hele året på førskole.

Modellen skiller ikke mellom gutter og jenter. Men antagelsen er at gutter kan ha spesielt stort utbytte av en slik endring. Dette er en prisverdig tilnærming som kjennetegner hele utvalgets arbeid: Forslagene skal ikke redusere kjønnsforskjellene ved at jenter lærer mindre.

Modellen med felles førskole og fleksibelt opptak er en nyvinning i den forstand at den ikke er fullt ut utprøvd med dokumentert effekt. Dette er også hovedinnvendingen fra utvalgets knappe flertall, som ønsker å beholde dagens ordning.

I tillegg er dette flertallet bekymret for at en økt fleksibilitet kan øke de sosiale forskjellene ettersom barn fra høyere sosiale lag starter tidligere på skolen når foreldre får være med på å bestemme. Det er dessuten prinsipielt uheldig å fordele elever etter skolemodenhet. Skolen er til for elevene og skal tilpasses dem – ikke omvendt.

Innvendingene er ikke uvesentlige. Likevel er det gode grunner til at utvalgets mindretall, inkludert leder Camilla Stoltenberg, bør få sin vilje. Det bør gjennomføres et forskningsbasert prøveprosjekt med en slik ordning.

At modellen ikke er utprøvd, innebærer ikke at det er spesielt stor risiko for elevene som skal delta. Det er lite trolig at disse alt i alt vil få et vesentlig dårligere læringstilbud, og forhåpentlig skjer det motsatte. Nettopp å få kunnskapsgrunnlaget vil være av stor verdi for samfunnet.

Det vil innebære en mykere overgang for de barn som kanskje ikke er fullt ut klare for skolestart. Ordningen ivaretar dessuten det faktum at barns utvikling varierer i større grad enn hva dagens ordning gjør.