Aftenposten mener: KrFs feige reformpause
Det nærmer seg valg og partiene skal bli stadig tydeligere om hvorfor velgerne bør velge dem foran de andre. KrF er intet unntak og brukte forrige uke på å krangle med Sylvi Listhaug (Frp) om verdier og å varsle en «reformpause» i neste stortingsperiode.
Knut Arild Hareide og KrF vant slaget mot Listhaug, som mer eller mindre uforvarende bygger ned alt som minner om tillit på borgerlig side. Parallelt klarte imidlertid Hareide å svekke KrF som troverdig styringsparti. Forslaget om reformpause er politisk feigt.
Krf-profiler mer kritiske til Frp-samarbeid: – Det er så man nesten får vondt i magen
KrF er en del av styringsgrunnlaget til Erna Solbergs regjering. Partiet valgte å stå utenfor selve Regjeringen, og ga dermed seg selv en mulighet for å fungere som opposisjonsparti også. Det var det gode grunner til, noe tidligere nevnte Listhaug kontinuerlig minner KrF-velgerne om.
Som en del av Regjeringens styringsgrunnlag, har KrF deltatt i arbeidet med de prosjektene og reformene som er vedtatt i perioden. Kommunereform, politireform og universitets- og høyskolereform er bare noen av dem. Reformene er ikke perfekte, og kanskje har Regjeringen gapt over for mye. En god del arbeid gjenstår for å sikre at reformene gjennomføres på en måte som svarer på utfordringene som utløste dem. Men fremfor å jobbe konstruktivt for å gjøre reformene bedre, velger KrF å gå til valg på «reformpause», hva nå det måtte være.
Hareide har nærmest overtatt Senterpartiets kritikk mot reformene han og partiet har vært med på å danne flertall for. Nå kjennetegnes reformene først og fremst av at de sentraliserer Norge, ifølge Hareide. Senterpartiet har ment det siden reformene var på forslagsstadiet. At Hareide nå også synes å mene det, lyder i beste fall hult.
Solberg avviser at Listhaug gjør drømmen hennes vanskeligere og at koalisjonen hennes rakner
I verste fall er det et utslag av populisme. Det er en populisme Norge ikke trenger nå. Det er forstemmende at et parti med så uttalte ambisjoner om å sitte i regjering velger pause og ikke konstruktiv kritikk når krevende endringer står for døren. Hadde KrF i det minste hatt en egen plan for hvordan Norge skal møte omstillingsbehovet og det varslede gapet mellom utgifter og inntekter som eldrebølge, utenforskap og fallende oljeinntekter kan gi, hadde det hjulpet. Men det hører velgerne sjelden om. Den eneste reformen KrF helhjertet har gått inn for, er en regionreform som så langt utmerker seg med å være den av alle reformene som fremstår som minst målrettet.
KrF kjemper mot Senterpartiet om distriktsorienterte velgere. Fremfor å løpe etter Sp, hadde det vært nyttig å høre partiets egne løsninger for distriktenes og resten av Norges utfordringer.
