Leder

Juryens viktige plass

  • Aftenposten Redaksjon

afp000689968-7N350jdEoj.jpg Alexstar - Fotolia

IGJEN SER DET ut til at juryordningen vil bli en viktig sak på den politiske dagsordenen.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Det har den vært nesten like lenge som juryordningen har eksistert, altså siden Stortinget vedtok den i 1887. Da var juryen et ledd i en storstilet demokratiseringsprosess.

Mye har skjedd siden den gang, men mange juristers intense motvilje mot juryordningen ser ut til å holde seg nokså konstant. Det så vi senest like før påske på kronikkplass her i Aftenposten, der fire lagdommere vinket sitt farvel til juryordningen.

Ingen trenger være i tvil om at dommerne gjør sitt beste for at ordningen skal avskaffes. Det ble nylig dokumentert her i avisen ved at vi har undersøkt hvor mange juryavgjørelser som fagdommerne setter til side. Juryutvalgets utredning viste at det i perioden 2005-2010 i gjennomsnitt ble satt til side ti avgjørelser i året. Våre undersøkelser viser at antallet tilsidesettelser er doblet de tre siste årene. Bare i landets største ankedomstol, Borgarting, er det siden 2010 satt til side hele 37 juryavgjørelser.

Juryordningen bør ikke skrotes, men vi bør være åpne for forslag til hvordan den kan forbedres.

Slik er det i ferd med å skapes en ny rettsorden etter at Høyesterett for fem år siden skjerpet kravene til en fellende jurykjennelse.

VI MENER AT JURYEN fortsatt bør ha en sentral plass i vår straffeprosess. Derfor håper vi at justisministerens parti, Fremskrittspartiet, ikke lar seg overkjøre av regjeringspartner Høyre i denne saken. Høyre har vært mot juryordningen helt siden den ble innført, men har aldri lykkes med å kaste den ut av norske rettssaler. Også Arbeiderpartiet er nå mot juryordningen, mens Venstre, regjeringens støtteparti, er dens sterkeste og mest prinsipielle tilhenger blant partiene.

Juristenes samfunnsmakt er på fremmarsj. Stadig flere sider av samfunnet vårt blir rettsliggjort. I en slik tid vil det være et tilbakeskritt å devaluere legmannselementet innenfor strafferettspleien og slik styrke juristmakten. Derfor er det uventet korttenkt når Aps justispolitiske talskvinne, Hadia Tajik, i et intervju nylig slår fast med bred penn at dagens juryordning har utspilt sin rolle.

JURYORDNINGEN bør ikke skrotes, men vi bør være åpne for forslag til hvordan den kan forbedres. For også vi som mener juryordningen som prinsipp står fjellstøtt, ser selvsagt at det kan være gode argumenter for å gjennomgå den med tanke på å gjøre den bedre. Eksempelvis har vi sans for forslaget om å flytte juryen til de alvorligste sakene i tingretten. Det kan også finnes en form som gjør det mulig med en begrunnelse fra juryens side. Som kjent er dette siste nå blitt et hovedankepunkt mot hele ordningen fra dem som motarbeider den.

Vi håper at det heller ikke denne gang lykkes jurymotstanderne å feie ut dette grunnleggende demokratiske og folkelige element i vår strafferettspleie. Tvert om håper vi den blåblå regjeringen har mot og vidsyn nok til å komme med en juryreform som gjør denne institusjonen enda sterkere enn i dag. Det er ikke av historiske eller nostalgiske grunner vi argumenterer for fortsatt juryordning. Snarere er det fordi ordningen representerer et sunt og nødvendig element i et stadig mer spesialisert og rettsliggjort samfunn.

  1. Les også

    - Juryordningen slik vi kjenner den i dag har utspilt sin rolle

  2. Les også

    Farvel til juryordningen

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Ny juryordning

  2. NORGE

    Juryene skal fjernes fra norske rettssaler etter nyttår

  3. LEDER

    Aftenposten mener: Ordningen med arbeidsavklaringspenger må strammes inn

  4. KOMMENTAR

    Vil jury være en fordel for Jensen?

  5. NORGE

    Jensen anker beslutningen om å sette juryens kjennelse til side

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Minstestraffen for voldtekt bør revurderes