Aftenposten mener: Difi bør samordne kunnskap om offentlige IKT-anskaffelser
I EN FERSK STUDIE fra det statseide Simula presenteres resultatene fra det såkalte SMIOS-prosjektet, som har samlet erfaringer fra flere hundre IT-prosjekter.
Den gode nyheten er at det offentlige ser ut til å være blitt en bedre IT-kunde de siste ti årene. Den dårlige nyheten er at statistikken fortsatt ikke er vakker. Nær ett av tre prosjekter får store problemer, og ett av seks havarerer fullstendig.
DET ER BLITT GJORT MANGE FORSØK på å finne felles trekk ved mislykkede offentlige IT-prosjekter. Store, ambisiøse, langvarige prosjekter med ferdige kravspesifikasjoner er ett problem. Skreddersøm er et annet. Simulas forskning bidrar med nye funn.
«Det kanskje sterkeste mønsteret av alle starter med valg av kontraktstype», sa sjefforsker Magne Jørgensen i Simula til Dagens Næringsliv mandag. Prosjekter der IT-leverandøren får timepris i stedet for en fast pris for hele jobben, lykkes oftere. Prosjekter i Statens pensjonskasse, Digipost og Lånekassen er alle eksempler på dette.
Andre anbefalinger i Simula-rapporten er å fokusere på nytte, ikke kravspesifikasjoner, samt å legge opp til smidige prosesser med hyppige leveranser som evalueres av kunde underveis, bare for å nevne noe.
NORGE HAR EN LANG OG SMERTEFULL sykdomshistorie med mislykkede offentlige IT-prosjekter. Konsekvensene er - i tillegg til store kostnadsoverskridelser - et dårligere tilbud til befolkningen enn nødvendig. For å øke sannsynligheten for at fremtidige IT-prosjekter lykkes, er det helt avgjørende at disse erfaringene samles.
Et naturlig sted å samle forskning og praktiske erfaringer fra offentlige IT-prosjekter, er hos Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), som jo er opprettet nettopp for å samordne digitalisering i offentlig sektor. Difi har fått til mye, men fungerer fortsatt ikke optimalt.
Den nå to år gamle evalueringen av Difi, utarbeidet av Agenda Kaupang, viser at Difi har sviktet som forvaltningens kompetansesenter og faglige premissleverandør for digitalisering og forvaltningsutvikling i staten. Difi er knapt til stede i de store prosjektene, og etatene som lykkes, forholder seg i liten grad til Difi.
DIFI OPPFATTES IKKE SOM TILSTREKKELIG RELEVANT som rådgiver og kunnskapskilde. Det er det mulig å bøte på ved å oppfylle et gammelt ønske: Difi bør opprette en åpen kunnskapsbase om hvorfor IKT-skandalene oppstår.
Simulas ferske forskning er enda et eksempel på at det ønsket bør innfris.
