Leder

Aftenposten mener: Et karakterkrav som ikke treffer

  • Aftenpostens Ledere Skrives Av Kommentatorgruppen. Gruppen Ledes Av Politisk Redaktør Trine Eilertsen.

Regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen risikerer å stenge ute lærertalenter med sitt bastante matematikk-krav. Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

I disse dager er det oppstart for det første studieåret med Regjeringens nye opptakskrav ved lærerutdanningen. Alle må ha karakeren fire i matematikk, uansett om man skal undervise i faget eller ikke.

Kunnskap og kompetanse i skolen er en av Regjeringens viktigste satsinger. Videreutdanning og økte kompetansekrav er blant tiltakene i Regjeringens plan for at norsk skole skal få bedre lærerkrefter.

Skoleforskningen kan ofte gi sprikende konklusjoner, men noe er forskningen etter hvert blitt ganske samstemt om. Dyktige lærere er den enkeltfaktor som betyr mest for å få en god skole.

Derfor er sterk og langsiktig satsing på lærernes kompetanse riktig og nødvendig. Regjeringen fortjener støtte i sin jakt på tiltak som over tid kan styrke skolen.

Tvilsom overføringsverdi

Men et krav om fire i matematikk for alle søkere er feilslått. Det hviler på en tvilsom og udokumentert premiss om at gode matematikkunnskaper har overføringsverdi til alle andre fag.

Kravet møtte kraftig motbør i høringsrunden da kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la det frem på vårparten i fjor. Det ble pekt på at et slikt bastant mattekrav stenger ute motiverte søkere som kunne gjort en god jobb i andre fag, og som skolen sårt trenger.

Akkurat dette ser ut til å skje nå.

Lærertalenter stengt ute

Høgskolen i Hedmark er blant de institusjonene som i sommer har arrangert forkurs i matematikk for potensielle lærerstudenter som ville forbedre mattekarakteren sin.

Strykprosenten ble skyhøy, både der og andre steder. Man fikk dermed lite igjen for de ti millionene som ble brukt på kursene, men like tankevekkende er prodekan Elin Bakkes påpekning: Mange av dem som fikk lærerdrømmen knust, skulle ikke bli mattelærere. Hun mener norsk skole har gått glipp av mange lærertalenter.

Les vår sak om forkursene i matematikk

Bredden i utfordringene

Kunnskapsministerens langsiktige mål er å øke læreryrkets status, som igjen skal bedre rekrutteringen. Da må han stikke fingeren i jorden og se bredden i skolens utfordringer. Skjermet tid til kjerneoppgavene og bedre lønn er minst like viktig for å høyne yrkets status som strengere karakterkrav.

Unntaksordninger for å bøte på lærermangelen har åpnet for at det i dag arbeider mange tusen ufaglærte lærere i grunnskolen. Dette problemet blir større dersom Statistisk sentralbyrås prognoser om økende lærermangel slår til.

Hvis en virkelig er opptatt av kompetanse og status, bør første prioritet være å få tilstrekkelig med fagutdannede lærere slik at disse unntaksordningene kan avvikles. Ikke tviholde på et karakterkrav i matematikk som bare burde gjelde dem som skal undervise i dette faget.

  • Les om en studie som tar for seg sammenhengen mellom karakterkrav og lærersøknad her.

Les mer om

  1. Skole og utdanning
  2. Skole

Flere artikler

  1. NORGE
    Publisert:

    To av tre strøk på forkurs i matematikk

  2. NORGE
    Publisert:

    367 strøk på omstridt forkurs til lærerstudiet i sommer. Samtidig står over 554 plasser tomme på landets lærerutdanninger.

  3. NORGE
    Publisert:

    Fremdeles mulig å bli lærer uten 4 i matematikk

  4. POLITIKK
    Publisert:

    Forsker: – Du skal være godt inne i skoledebatten for å se nyansene mellom Høyre og Ap

  5. LEDER
    Publisert:

    Aftenposten mener: Endringene i skolen må måles

  6. NORGE
    Publisert:

    Her fører lærermangel til at elevene må lære tysk via Skype