Leder

Aftenposten mener: Skikk og bruk bør gjelde alle i dagligvarebransjen

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel

Alle handler vi mat, mange av oss så å si hver dag. Utvalget og prisene vi møter i butikken, er resultatet av forhandlinger mellom leverandører og forhandlere.

At disse forhandlingene har vært dysfunksjonelle, er lite omstridt. Akkurat nå studerer Konkurransetilsynet sine funn fra en storstilt razzia i næringen på slutten av fjoråret, for å finne ut om leverandørenes ulike priser til de ulike dagligvarekjedene er ulovlig.

Allerede i 2011 foreslo Steensnæs-utvalget, også kalt Dagligvareutvalget, å innføre en lov om god handelsskikk og etablere et uavhengig tilsyn. Hensikten var å sørge for effektiv ressursbruksbruk, sunn konkurranse og ivaretagelse av forbrukernes interesser.

Siden den gang har temaet vært gjenstand for nærmest kontinuerlig debatt. Konfliktnivået i bransjen har vært høyt. Situasjonen har gått fra vondt til verre fordi dagligvarekjedene i stadig større grad utvikler egne merkevarer, kjøper seg opp i både produsent- og distribusjonsleddet, og dermed konkurrerer direkte med sine egne leverandører. Det har også vært et betydelig hemmelighold rundt forhandlinger og priser.

I samme tidsrommet har det imidlertid vært mulig å studere effekten av en ny, tilsvarende lov i Storbritannia. Der er erfaringene overveldende positive. Og nå er altså det norske lovforslaget her etter en forbløffende lang og smertefull fødsel.

Derfor er det gledelig at absolutt alle parter i den åpne høringen i Stortingets næringskomité tidligere denne måneden ønsket loven hjertelig velkommen. Det lover godt for den videre behandlingen i Stortinget.

Noen bekymringer kom likevel til uttrykk. Mest bekymret var Virke, som mente at kjøpmennene vil kvie seg for å inngå avtaler med små leverandører fordi «det innebærer å forholde seg til et lovverk de ikke har tid eller kompetanse til».

Da er det på sin plass å minne om at alle næringsdrivende må forholde seg til lover og regler, og at svak kompetanse blant kjøpmennene understreker snarere enn eliminerer behovet for regler som beskytter små leverandører. Handelen dem imellom kan dessuten gjennomføres med standardiserte kontrakter.

Hvordan forhandlingene vil oppleves for partene i fremtiden, vil i stor grad avhenge av tilsynets utforming og praksis. For eksempel har begrenset byråkrati og åpne, offentlige årsrapporter fra tilsynet hatt en svært oppdragende effekt i Storbritannia.

Når lov om god handelsskikk nå skal innføres i Norge, bør imidlertid et slagord fra opposisjonen fungere som et mantra:

Alle skal med.

Les hele saken med abonnement