Leder

Aftenposten mener: Et tungt argument mot økt lærertetthet

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjorde rett i å gjennomføre evalueringen av flere lærere i ungdomsskolen.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avlyste først evalueringen av de rødgrønnes satsing på 600 ekstra lærere i ungdomsskolen.

Det var merkelig, og derfor riktig å snu i fjor vår, etter behørige doser kritikk.

Kritikerne antydet at motviljen skyldtes at Røe Isaksen og Høyre, som er skeptiske til flere lærere som oppskrift for å heve kvaliteten i skolen, var redde for resultatene.

Det var det i så fall ingen grunn til. For rapporten, som foreligger nå, er nedslående for forkjempere for økt lærertetthet.

«En målsetning med tiltaket var å øke elevenes læringsutbytte. Vi finner ingen tegn til slike effekter», skriver forskerne fra SSB og Frisch-senteret i sin rapport.

Det var rett og slett ikke flere lærere norske ungdomsskoler trengte.

Riktignok konkluderer forskerne med at lærerøkningen kan ha gitt et bedre læringsmiljø, men forskjellene mellom skolene med og uten flere lærere «er stort sett ikke større enn hva som kan skyldes tilfeldigheter».

Det paradoksale, som også evalueringsrapporten behandler, er at både rektorer, lærere og elever har en annen opplevelse.

Et flertall av de spurte rektorene mener lærerøkningen «i stor grad» har bidratt til å øke læringsutbyttet til elevene. Lærere opplever økt samarbeid og en mer overkommelig arbeidssituasjon. Elevene sier det er lettere å ta ordet og spørre i mindre grupper.

Men dette gir seg altså ikke utslag hverken på avgangskarakterer eller nasjonale prøver.

Opplevelser av forbedring er bra, men metodisk kan ikke slike måle seg med forskningen. Flere av rektorene peker eksempelvis på økt lærertetthet som årsak til bedrede resultater, uten å ta høyde for at skoler uten økt lærertetthet kan ha oppnådd vel så store forbedringer.

Tilhengere av økt lærertetthet, for eksempel partiene som nylig trumfet gjennom lærernormen i barneskolen, vil neppe legge vekt på denne rapporten. Troen er nemlig så sterk at manglende effekter bortforklares.

Og selvsagt kan det ikke utelukkes at midlene i denne lærerøkningen er brukt på feil måter, eller på måter som ikke synes i evalueringene, eller at lærerne ikke har lagt om undervisningen nok, eller at lærertettheten måtte være økt kraftigere for at det skulle ha reell effekt. Men alt dette forblir teorier eller spekulasjoner.

For kongstanken med dette forsøket til 1,5 milliarder kroner var at det skulle øke elevenes læringsutbytte. Konklusjonen fra forskerhold er uvanlig klar: Det mislyktes.

Så får politikerne da velge om de vil forholde seg teorier, spekulasjoner, anekdoter, fagforeninger, interessegrupper og andre som hadde ønsket et annet utfall av dette forsøket, eller om de stoler mest på forskning.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Skole og utdanning
  3. Lærere
  4. Kunnskapsdepartementet
  5. Leder