Leder

Aftenposten mener: Alle taper i striden om Catalonia

  • Dagens lederartikkel
    Dagens lederartikkel
Carles Puigdemont vant både folkeavstemningen og valget i Catalonia i fjor. Likevel er separatistbevegelsens frontfigur i en blindgate.
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Folkeavstemningen om uavhengighet for Catalonia 1. oktober i fjor ble en ulykke. Den spanske sentralregjeringen brukte harde midler for å hindre gjennomføringen og lyktes med å drive ned fremmøtet, men til gjengjeld ble flertallet for løsrivelse stort.

Spania avsatte så provinsregjeringen og plasserte Catalonia under administrasjon for å avskjære videre skritt mot løsrivelse. Flere av de katalanske separatistlederne, anført av daværende president Carles Puigdemont, flyktet til Brussel.

Siden har de ikke kunnet vende hjem uten høy risiko for fengsling. De er anklaget for opprør. Folkeavstemningen var i strid med den spanske grunnloven.

Nederlag for Rajoy

21. desember ble det så holdt nyvalg til det regionale parlamentet. Sentralregjeringen i Madrid satset på at dette skulle knekke separatistene. I stedet beholdt partiene som ønsker uavhengighet, flertallet. Valgdeltagelsen var også høy.

Dermed måtte Spanias statsminister Mariano Rajoy bokføre et nederlag. Hans konservative folkeparti, Partido Popular, ble dessuten nesten utradert i Catalonia.

For Puigdemont var valget en seier, men den hjalp lite. Parlamentet i Barcelona kan ikke velge ham som president hvis han er i eksil eller i fengsel.

  • Les også: Flere juridiske kniper for Europas separatister

Puigdemont i blindgate

Ingenting tyder på at den spanske regjeringen endrer sin harde linje. Tvert imot: Rajoy truet med strafferettslige konsekvenser hvis parlamentarikerne skulle finne på å velge Puigdemont.

Den låste situasjonen fikk Puigdemont til å skrive en tekstmelding til en alliansepartner: «Jeg antar du forstår at dette er slutten.» Meldingen ble avfotografert av en journalist og offentliggjort.

Puigdemont har bekreftet ektheten, men sier han kom med en emosjonell reaksjon. Han avviser at han har gitt opp, men er åpenbart i en blindgate.

Rajoy klarer å hindre katalansk løsrivelse, i alle fall på kort sikt. Spørsmålet er hvilken effekt hans harde linje har i lengden.

Skader Spanias anseelse

Konflikten er uheldig for Spanias internasjonale anseelse. For eksempel har landet falt på demokratiindeksen til Economist Intelligence Unit (EIU). Spania klarte i 2017 så vidt å holde plassen som «fullstendig demokrati». Landet står i fare for å bli nedgradert til «ufullstendig demokrati» i år. Årsaken er nettopp den hardhendte fremferden i Catalonia.

Alternativet til en langvarig, frossen konflikt med fare for ytterligere forverring, er åpne forhandlinger. En høyere grad av selvstyre for Catalonia, uten full løsrivelse, har vært en reell mulighet tidligere og bør bli det igjen. Presset ligger først og fremst på regjeringen i Madrid.

Les mer om

  1. Aftenposten mener
  2. Leder
  3. Folkeavstemning
  4. Catalonia
  5. Mariano Rajoy
  6. Spania