Aftenposten mener: Sukkeravgiften er lite treffsikker

Høyre, Frp, KrF og Venstre går alle inn for en sterk økning av sjokolade- og sukkeravgiften i statsbudsjettet. Håpet er at det skal gi ytterligere 1,8 milliarder kroner i inntekter. Men denne avgiften er så lite treffsikker at den like gjerne kan bli et tapsprosjekt.

80 aktører fra mat- og drikkenæringen, blant dem dagligvarekjedene, har signert avtaler med mål for reduksjon i inntaket av sukker, salt og mettet fett, tre store utfordringer for folkehelsen. Kjedenes stadige priskriger på smågodt er selvsagt ikke forenlige med avtalenes intensjoner, det sier også helseminister Høie (H). Mye tyder på at det var den Coop-initierte priskrigen på smågodt før halloween som førte til at tålmodigheten med dagligvarebransjen omsider tok slutt på Stortinget, og motstanderne av avgiften måtte gi opp.

Den nye avgiften er imidlertid ikke ment som en ren inntektspost, men også et bidrag til folkehelsen. Dyrere sukkervarer vil logisk sett bety redusert konsum av sukkervarer, noe som i sin tur vil føre til besparelser i helsevesenet. Et lavere sukkerinntak er viktig for å forebygge overvekt, fedme og diabetes type 2 i befolkningen. Dyrere brus vil kanskje føre til at ungdom drikker mindre brus og mer vann. Men avgiften er ikke så treffsikker at det nødvendigvis blir resultatet.

Sjokolade og sukkervarer er allerede varer som trekker nordmenn over svenskegrensen. Sverige har et mye lavere avgiftsnivå enn Norge på disse varene, og prisene er derfor mye lavere. Med den nye avgiften vil prisforskjellen mellom norske og svenske butikker øke ytterligere, noe som sannsynligvis vil øke grensehandelen ytterligere – fra et allerede høyt nivå.

Bare det siste året har grensehandelen økt med 11 prosent, ifølge ferske tall fra SSB. Nå legger nordmenn igjen 14,9 milliarder kroner årlig i svenske butikker. Også den digitale grensehandelen med slikkerier er omfattende og økende. Det har sin pris. Landbruket, næringsmiddelprodusentene og forhandlerne i Norge merker alle den omfattende grensehandelen på kroppen.

Ifølge hovedorganisasjonen Virkes anslag koster grensehandelen Norge over 10.000 arbeidsplasser. I tillegg kommer tapte statlige inntekter og miljøkostnaden ved 8 millioner dagsturer over grensen hvert år.

Økt grensehandel bør med andre ord unngås så langt det lar seg gjøre, og da trekker den økte sukkeravgiften i gal retning.