Aftenposten mener: Forsvaret er for dårlig. I tråd med tradisjonen.

Er Norge trygt? Er det militære forsvaret vårt så noenlunde rustet til å ivareta landets sikkerhet?

Svaret er helt klart nei, og det høres dramatisk ut, men svaret var et minst like tydelig nei i fjor og i forfjor og en rekke år før der igjen. Årsrapporten for Forsvaret, som tirsdag ble presentert av forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen, inneholder en rekke av de kjente, gamle manglene:

Stridsvogner som står stille etter mangelfullt vedlikehold. Håpløst få helikoptre, snart utdaterte overvåkingsfly, mangelfull evne til å jage ubåter. Det var også færre soldater på førstegangstjeneste i 2017 enn i 2016, så vel i Hæren som i Sjøforsvaret og Luftforsvaret.

Budsjettene øker

En skandale? Et helsvart bilde? Nei, snarere er rapporten et uttrykk for at ting tar kjedelig lang tid, ikke minst i det militære.

Regjeringen har økt forsvarsbevilgningene. Aktiviteten er blitt større i Sjøforsvaret. Det er ikke slik at de fem svinedyre fregattene ligger til kai hele året, opptil to og tre av dem kan nå være ute på øvelse samtidig. Det er brukt større summer på vedlikehold og etterslep. Nye ubåter er bestilt.

Forsvarsbudsjettet fikk en påplussing på 3,8 milliarder kroner i fjor, Regjeringen sendte ut pressemelding om at den med dét hadde unnagjort 44,2 prosent av sin varslede opptrappingsplan for fireårsperioden. Men blir det slagkraft av det?

Selve ryggraden ikke solid nok

Bruun-Hanssen ble forsvarssjef i 2013, samme år som landet skiftet regjering og den nye forsvarsministeren Ine Søreide Eriksen (H) fikk behov for å snakke usminket om militære mangler. I et foredrag i Oslo Militære Samfund sa hun det i januar 2014 slik:

«Vi ser at vi på noen områder kan ha sluppet oss litt for langt ned. At selve ryggraden, evnen til å forsvare Norge og allierte og krise og krig med utholdenhet og dybde i strukturene, ikke er så solide som vi kunne ha ønsket.»

Stoltenberg presser på

Fire år, et statsrådsskifte og noen smertefulle strukturtilpasninger senere er Forsvaret fortsatt for dårlig, uten at Regjeringen trenger å frykte harde reprimander fra Stortinget. Det politiske presset kommer i stedet fra tidligere statsminister Jens Stoltenberg, som i sin rolle som NATO-generalsekretær sier det samme som USAs president Donald Trump:

I årene frem til å 2024 må det jobbes med å bringe forsvarsbudsjettet opp til to prosent av bruttonasjonalproduktet, slik NATO satte som mål for alle sine medlemsland på toppmøtet i Cardiff i 2014. Det kommer ikke Solberg-regjeringen til å makte, like lite som en Stoltenberg-regjering ville ha gjort det.

Men målet bør ligge fast. Og skrittene bør fortsatt tas fremad, ikke tilbake.