Aftenposten mener: Lærernormen treffer dårlig
Oslo kommune får halve potten satt av til særskilt kompensasjon i forbindelse med lærernormen. De andre store byene legger beslag på nesten alt som er igjen. Totalt får bare 43 av 422 kommuner penger.
Det viser tall Nationen har hentet inn.
Kvantitative mål
Tallene er like lite overraskende som de er nedslående. I en tid da Norge må prioritere hardere, deles det nå blindt ut penger etter et kvantitativt mål om antall lærere på skolenivå.
Konsekvensen er at skoler med gode resultater og godt miljø, men med færre lærere, får tilført mye ressurser. Det har aldri vært særlig vanskelig å få lærere til vestkanten av Oslo, og etter innføringen av lærernormen er de også etterspurt.
Områder som derimot sliter med rekruttering, får ikke ressurser. I Nord-Norge, som sliter med høy andel ufaglært arbeidskraft og dårlige resultater, får bare to kommuner tilskudd.
KrFs gjennomslag
Kampen for en lærernorm var en viktig valgkampsak i fjor.
Selv om Regjeringen er imot, fikk KrF gjennomslag for en norm på skolenivå etter budsjettforhandlingene med regjeringspartiene og Venstre fra og med høsten 2018.
Det ble satt av 200 millioner kroner til innføringen.
6 spørsmål og svar om lærernormen
Solberg: Lærernormen den største kamelen vi har slukt
Ombestemte seg
Nå er det Senterpartiet som leder an i kritikken av normen. Partiet er legitimt bekymret for at Oslo kommer til «å støvsuge skoleverket». Så sent som i 2015 uttalte riktignok sentralstyret i partiet seg positiv til en lærernorm, men i det siste har partiet vært kritisk.
Verre er det med Arbeiderpartiet, som før valget i høst gikk inn for en lærernorm på kommunenivå. Dette skulle være et alternativ til en norm på skolenivå, og gjøre det mulig å prioritere ressursene mellom skolene i kommunene. Aftenpostens gjennomgang av lærertallene viste imidlertid at også denne modellen ville gagne nesten bare storbyer og Østlandet.
Etter valget er altså Arbeiderpartiet kritisk til fordelingen og kaller det «Høyres modell». Partiet sier at de ville ha funnet en norm som ikke rammer distriktene like hardt, selv om deres eget alternativ ville hatt den effekten. Det singler i glasshus.
Sjekk din skole: Her er oversikten over hvor det er behov for flere lærere med ny norm
Ikke rettferdig
KrF forsvarer fremdeles lærernormen og kaller den en «rettferdig ressursfordeling». Den handler ikke om «gode eller dårlige skoler, eller distrikt eller by», sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) til Nationen.
Partiet skal ha ros for at de i hvert fall ikke snur kappen etter vinden, men blind fordeling er ikke det samme som rettferdig fordeling.
Det er ikke klokt å fri seg fra realitetene i Skole-Norge, som er at det er forskjell på gode og dårlige skoler, og på distrikt og by. For ikke å snakke om innad i de ulike byene.
Men den nye lærernormen er ikke laget for å få en kvalitativ bedre skole. Den handler kun om antall, og det er allerede tydelig at den treffer svært dårlig.
