Leder

Aftenposten mener: Vanskelig å håndtere autoritære land

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Ungarns statsminister Viktor Orbán er en av dem som driver Europa i autoritær retning.

Mange land har en urovekkende utvikling, men problemet løses neppe ved å kaste dem ut av internasjonale organisasjoner.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Demokratiet og menneskerettighetene trues på alle kanter. Donald Trumps angrep på frie medier kan true demokratiet i USA. Trenden uroer, nettopp fordi USA historisk har påtatt seg å være forsvareren av disse verdiene.

Russland er blitt en autoritær stat, med bare rester av frihet. Tyrkia, på grensen mellom Europa og Asia, går i full fart ned den samme veien.

I Ungarn har den nasjonalistiske høyrepopulisten Viktor Orbán i årevis fått bygge det han selv har kalt et «illiberalt demokrati». Det arrangeres fortsatt valg, men ellers skrur regimet hardt til. Ungarn har ikke lenger et uavhengig rettsvesen og kun begrenset mediefrihet.

Polen er i ferd med å slå inn i samme spor. EU-organene i Brussel mislyktes i å stanse utviklingen i Ungarn og prøver nå hardere i det større og viktigere Polen, men uten hell.

Les også

EU ser rettsstaten forfalle i Polen. Verktøykassen er så godt som tom.

Støtte i folket

Også Bulgaria og Romania har betydelige problemer, og flere kunne nevnes.

Den autoritære trenden er lett å beskrive, men desto vanskeligere å stanse.

I noen land er det grunnleggende problemet at lederne som driver utviklingen i gal retning, har stor støtte blant sine borgere. Stabiliteten herskerne tilbyr, fremstår mer attraktivt enn «bråket» som ofte følger med demokratiske prosesser og frie ordskifter.

Faren er at folk ikke kommer til fornuft før det er for sent. Når pressefriheten er borte, finnes det heller ikke lenger ytringsfrihet – og intet demokrati.

Les også

Hva skjer når høyrepopulistene får makt? Ungarn har testet ut de mørkeblå ideene i praksis.

Bedre innenfor

Flere av de nevnte landene er medlem av EU og NATO. Enda flere er med i Europarådet – selv Russland er det – og dermed også underlagt Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Alle de nevnte institusjonene skal forsvare frihet og demokrati.

Det er fristende å tenke at land som bygger ned friheten og demokratiet, bør miste medlemskap. På et visst punkt i løpet, hvis det blir virkelig ille, må dette være en mulighet.

Men inntil da, er det tross alt er bedre å ha dem innenfor. Da kan dialogen holdes i gang, og det vil finnes pressmidler.

Les også

Historien sier oss hva som kan skje etter Brexit og Trump | Tobias Stone

Kan ikke løses

Selv ikke de mest autoritære landene liker for eksempel stadig å bli innklaget for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men de vil heller ikke ta den politiske belastningen ved å tre ut.

For den liberale opposisjonen i de ulike landene, er medlemskapet i Europarådet – eventuelt også EU – blant de få nyttige verktøyene de har i kampen mot myndighetene.

Det finnes problemer som ikke kan løses. I praksis handler det da om pragmatisk å begrense omfanget av dem.

Les flere av Aftenpostens ledere:

Les også

  1. Aftenposten mener: Vanskelig vei til fred i Ukraina

  2. Aftenposten mener: Flyktningers identitet er Norges problem

  3. Aftenposten mener: Beroligende signaler fra München

Les mer om

  1. Europarådet
  2. Demokrati
  3. EU
  4. Russland
  5. Ungarn
  6. Polen