Leder

Praktisk løsning

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Så tok transportstreiken endelig slutt. Det var på tide — og det bør være et stort tankekors at det var da transportarbeiderne forlot hovedkravet om et eget tillegg for fagorganiserte det ble mulig å finne en løsning. Den praktiske løsningen innebærer et godt økonomisk oppgjør for transportarbeiderne, samtidig som et fond - styrt av arbeidstagere og arbeidsgivere i fellesskap - skal ha som målsetning å styrke de lokale fagforeningene. Det er et oppgjør begge parter bør kunne leve med.Et slikt resultat burde også vært mulig uten en nesten fem ukers utmattende streik. Men Per Østvold og hans forbundsfeller insisterte på å bruke årets oppgjør til å få innført et eget tarifftillegg for de fagorganiserte. Det ville være å knesette et helt nytt prinsipp i en sentral tariffavtale mellom arbeidslivets parter. Et prinsipp det var umulig for arbeidsgiverne å godta. Det innså heldigvis til slutt Østvold og flertallet i forhandlingsdelegasjonen. Derfor ble det en løsning i går.Igjen viser det seg altså at tarifforhandlinger ikke er tid og sted for å diskutere nye og omstridte prinsipper i norsk arbeidsliv. Det håper vi vil bli denne streikens dyrekjøpte lærdom. Derfor bør diskusjonen om de uorganisertes stilling foregå på en annen arena enn tariffoppgjørets. For også vi har stor sans for et ryddig arbeidsliv med sterke og ansvarlige organisasjoner på begge sider av bordet, men dette må ikke gå på bekostning av at det også er en rett ikke å være fagorganisert. Å godta transportarbeidernes hovedkrav ved dette lønnsoppgjøret ville i realiteten tvunget arbeidsgiverne til å lønne uorganiserte og organiserte ulikt for likt arbeid. Det smaker så sterkt av organisasjonstvang at det er grunn til å være tilfreds med at arbeidsgiversiden nektet å gi etter, selv om streiken kostet mye mer enn det ville gjort å innfri dette kravet.En langvarig streik har sjelden bare seierherrer eller tapere. Til det rammer den for hardt og for mange. Transportarbeiderstreiken er et godt eksempel på dette. Dessuten ser vi stadig oftere at streiker i et moderne samfunn rammer den uskyldige tredjepart. Det er en av grunnene til at mandagens enighet ble møtt med lettelse, også hos mange av de streikende. Likevel er det lett å forstå dem som er misfornøyd fordi hovedkravet ikke er innfridd. Men det var et urealistisk krav i dette oppgjøret. Det håper vi mange nok innser når transportarbeiderne nå går til uravstemning over et anbefalt forslag til ny avtale. Et nei til avtalen vil slett ikke føre arbeidstagerne nærmere et eget tarifftillegg for de fagorganiserte.

Les også

    Les mer om

    1. Ledelse