Leder

Aftenposten mener: Endelig avklaring i Colombia

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.
Colombias president Juan Manuel Santos vil motta Nobels fredspris med en nylig signert fredsavtale i lommen.

Nå starter det vanskelige arbeidet med å samle befolkningen etter et halvt århundre med krig.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Onsdag kveld ga det colombianske underhuset den siste godkjenningen for å ratifisere avtalen mellom regjeringen og FARC-geriljaen. Fredsavtalen kan dermed tre i kraft i løpet av få dager.

FARC-geriljaen skal starte forflyttingen til interneringssoner innen fem dager. I disse «fredssonene» skal 5.800 FARC-soldater levere fra seg våpnene til FN.

Demobiliseringsprosessen er beskrevet i avtalen, og i løpet av 150 dager skal FARC slutte å eksistere.

Avhengig av fremtidens politikere

Det er svært gledelig at en enighet nå er på plass, men på noen punkter er den nye avtalen mindre forpliktende enn den som ble forkastet i en folkeavstemning i høst.

  • Trenger du en oppdatering på folkeavstemningen? Fire grunner til at folket i Colombia sa nei til fredsavtalen med FARC-geriljaen

Den nedstemte avtalen skulle bli nedfelt i grunnloven og måtte derfor ut på folkeavstemning. Det var en krevende prosess, men målet var godt: Å sørge for at fremtidige politikere ikke kunne snu kappen etter vinden og gjøre om på ordningen. Hadde hele avtalen blitt inkorporert, kunne grunnlovsdomstolen fungere som vaktbikkje og tvinge politikere til å gjennomføre endringene.

I den nye avtalen er det kun internasjonal folkerett og menneskerettigheter som skal inn i grunnloven. Dermed var det også mulig å unngå folkeavstemning og et eventuelt nytt nederlag i prosessen.

Men det fører også til at implementeringen av den nye avtalen er avhengig av at fremtidens politikere følger opp avtaleteksten.

Det er mer risikabelt, men trenger ikke å gå galt. Partene har vist stor vilje til fred de siste årene, og det er inngått kompromisser på begge sider.

Reelle endringer

Essensen fra den første avtalen er ivaretatt i den som nå er undertegnet. Det er likevel gjort noen reelle endringer som gjorde at nei-siden kunne akseptere den nye avtalen.

For eksempel må dømte FARC-ledere nå oppholde seg innenfor et geografisk avgrenset område.

Geriljagruppen må også overgi penger og eiendom, noe som gjør det vanskeligere å finansiere og drive valgkamp.

Store utfordringer

Colombia står overfor store utfordringer i årene som kommer. Det kan komme en rekke omkamper i konstitusjonsdomstolen når avtalen skal implementeres.

I tillegg skal det brukes enormt med ressurser på utvikling av landsbygda. I dag er det vanskelig å se hvor disse pengene skal komme fra.

Likevel kan betydningen av fredsavtalen ikke overdrives. Colombia vil nå få en annen internasjonal posisjon. Klarer landet å utnytte den til å tiltrekke seg investeringer og forvalte naturressursene på en fordelaktig måte, ser fremtiden mye lysere ut for det krigsherjede landet.

Les mer om

  1. Colombia
  2. Folkeavstemning
  3. Krig
  4. FN