Leder

Aftenposten mener: Liten grunn til begeistring, ingen grunn til panikk

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

Påtroppende president Donald Trump møtte sin forgjenger Barack Obama i Det hvite hus 10. november i år. Foto: Kevin Lamarque / Reuters

2016 har vært et spesielt år. Men svartsynet må ikke få råde alene i oppfatningen av samtiden.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

2016 ble året da det liberale demokratiet i Vesten fikk en alvorlig knekk. Det ble året da protestene mot globalisering fikk reelle politiske implikasjoner i vår del av verden, terroren og flyktningkrisen fortsatte, og en stadig tiltagende europeisk integrasjon ble delvis reversert.

Det mangler ikke på dystre samtidsdiagnoser og dertil hørende spådommer for 2017. Det spesielle med året som har gått er ikke at det har skjedd mange negative hendelser i verden, men at mange av dem kan settes i sammenheng med hverandre.

Gledelig julemelding

Det er likevel grunn til å advare mot en ensidig, negativ oppfatning av verdensutviklingen. For også i år har det vært gjort enorme fremskritt, og milliarder av mennesker har fått bedret sine levekår.

Barnedødeligheten i verden er mer enn halvert siden 1990. Medisinske fremskritt gjør at den globale, forventede levealderen fortsetter å øke. Andelen liv i ekstrem fattigdom har stupt de siste tiårene. Malaria og antall barn født med HIV er i kraftig tilbakegang. Rett før jul kom meldingen om at den nye ebola-vaksinen er funnet å være hundre prosent effektiv.

En sykdom som drepte over 11.000 mennesker etter utbruddet i Vest-Afrika i 2013, kan altså nå forhindres.

Store fremskritt

Også den demokratiske utviklingen er positiv flere steder. Fredsprosessen i Colombia fikk sin fortjente Nobelpris. Både i Ghana og Gambia gikk valgene fredelig for seg, og det er å håpe at maktovertagelsene i januar vil følge i samme spor. 2016 var året da sanksjonene mot Iran ble opphevet som følge av atomavtalen landet har inngått. Helt på tampen av året gir våpenhvileavtalen i Syria håp om en varig løsning for det krigsherjede landet.

Slike positive utviklingstrekk har direkte innflytelse på situasjonen i Vesten. Blant annet kan de bidra til å redusere flyktningstrømmer og terrorfaren. Stabile styringssystemer, fravær av væpnet konflikt, velstandsutvikling og internasjonale avtaler bidrar til økt stabilitet og forsterker muligheten for videre velstandsvekst og fredelig utvikling. Dette kommer hele verdenssamfunnet til gode.

2016 var også året da Parisavtalen trådte i kraft og fornybar energi passerte kull som den største elektrisitetskilden i verden målt etter installert kapasitet. Kinas nedgang i bruk av kull og ønske om en lederrolle i internasjonalt klimaarbeid kan vise seg som en reell milepæl. Konsekvensene av USAs valg av en klimaskeptisk president blir dermed mindre enn de ellers kunne ha vært.

  • Fått med deg denne? Dette vet vi om våpenhvilen i Syria

Ingen grunn til panikk

Utviklingstrekkene som har gitt de største overskriftene i 2016 er bekymringsfulle. Men det er ingen grunn til panikk.

Til dét har det skjedd for mye positivt i verden i året som har gått. Det bør være plass til en viss dose fremtidstro også blant de største pessimistene ved inngangen til et nytt år.

Les mer om

  1. Globalisering
  2. Fattigdom
  3. Demokrati