Leder

Aftenposten mener: Erdogan trenger mer motstand, ikke mer makt

  • LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN.

En avvisning av president Erdogans grunnlovsreform er det beste både for Tyrkia og landets forhold til Europa.

Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.
President Erdogan har ledet en intens kampanje for å få tyrkerne til å si ja til grunnlovsreformen.

Tyrkerne går til valgurnene søndag for å ta stilling til en grunnlovsreform som vil gi president Recep Tayyp Erdogan større makt. Oppgjøret blir en thriller, ifølge de siste meningsmålingene.

Erdogan har ledet en intens valgkamp for å sikre seier til ja-siden og har totalt dominert mediene og gatebildet.

Grunnlovsendringene åpner for en styringsmodell Erodogan har ivret for i lang tid. Budskapet hans er at Tyrkia er truet fra alle kanter, av krig og fiendskap utenfor landets grenser, terror og separatisme innenfor. Bare et sterkt presidentstyre kan sikre landets interesser.

  • Kommentar: Når vinneren tar alt

Mot autoritær styreform

Ja til reformene betyr at den utøvende makten samles på presidentens hender. Solide demokratier som USA og Frankrike har også sterk presidentmakt, men sammenligningen halter.

I Tyrkia vil presidenten også få sterk innflytelse over rettsvesenet, og parlaments- og presidentvalg skal skje samtidig, noe som åpner for at samme parti regjerer begge steder. I USA motvirkes denne maktkonsentrasjonen ved at valgsyklusene endrer Kongressens sammensetning midt i presidentperiodene.

Under Erdogan har Tyrkia allerede tatt et langt skritt mot en autoritær styreform. Hvis han vinner, ligger det i kortene at denne utviklingen forsterkes.

En hemningsløs retorikk

Erdogan har kommet med voldsomme utfall mot Europa den siste tiden. Særlig har franske og nederlandske myndigheter fått unngjelde for påståtte «nazimetoder» fordi tyrkiske statsråder ikke har fått holde valgmøter i disse landene.

Utskjellingen er en del av frieriet til et hjemlig publikum fordi Erdogan trenger støtte fra nasjonalistisk orienterte velgere. Uansett utfall er det lov å håpe på en annen tone etter søndagens folkeavstemning.

Likevel er den hemningsløse retorikken et illevarslende tegn på hvilke belastninger forholdet mellom Europa og Tyrkia kan bli utsatt for med en styrket Erdogan ved roret.

Europa og Vesten er viktig for Tyrkia, både politisk og økonomisk selv om Erdogan hevder noe annet. Og Tyrkia er viktig for Europa, ikke minst for å kunne håndtere en ny, mulig migrantkrise. Begge parter har mye å tape på at relasjonene forverres.

Et egenmektig og egenrådig presidentstyre i Ankara er først og fremst et tilbakeslag for demokrati, rettssikkerhet og grunnleggende menneskerettigheter i Tyrkia. Men det vil også sette forholdet til Europa på harde prøver.

Les også

  1. Erdogan: Tyrkia kan holde folkeavstemning om EU

  2. Tyrkias skjebne i folkets hender | Norsk PENs Tyrkia-gruppe

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Folkeavstemning