Aftenposten mener: LO gjør klokt i å hegne om EØS
EØS-avtalen er et kompromiss også LO er tjent med.
EØS-avtalen er blitt et av de store temaene for Landsorganisasjonens kongress, ikke så mye på talerstolen som i kulissene. Hele uken har redaksjonskomiteen arbeidet for å kunne legge frem et kompromiss. Dette ventes fredag morgen eller formiddag.
Antagelig blir det foreslått – og vedtatt – at LO skal fastholde sitt lite entusiastiske ja til avtalen som knytter Norge til EUs indre marked. Det er uklart om det kommer inn mer kritiske formuleringer enn dem Kongressen vedtok i 2013.
Enkelte tariffavtaler inngått i Norge er kommet i konflikt med EØS-retten, for eksempel Transportarbeiderforbundets tariffavtale for havnearbeiderne. Dette brukes som argument av dem som mener EØS har skylden for mange av problemene i norsk arbeidsliv. EØS-tilhengerne mener derimot at disse problemene i hovedsak ikke kan knyttes til avtalen.
Tidligere fantes den grunnleggende motstanden mot EØS mest i forbundene for ansatte i offentlig sektor. Senere har den økt også i Fellesforbundet, som primært organiserer industriarbeidere.
Hans-Christian Gabrielsen kan bli Norges mektigste mann |Ola Storeng
Nøkterne tillitsvalgte
En av årsakene til at fagbevegelsen fortsatt står sterkt i Norge, er at de fleste tillitsvalgte forholder seg praktisk og nøkternt til virkeligheten: Delegatene på LO-kongressen prioriterer å diskutere hvordan de skal øke kompetansen i arbeidslivet, bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, samt øke organisasjonsgraden.
Hva EØS angår, innser de fleste at avtalen har en del av æren for at det har gått bra for norsk næringsliv – og dermed for landet – etter at folkeflertallet sa nei til norsk EU-medlemskap i 1994.
Solidariteten på tvers er også tydelig. Det ser man for eksempel når delegater fra offentlig sektor viser forståelse for bekymringene til ansatte i eksportindustrien. De sistnevnte vil rammes hardest dersom EØS bortfaller uten god erstatning.
Går av som LO-leder – beholder millionlønn
Sikringskost
Delegatene vet dessuten at et nei til EØS ville falle på politisk steingrunn. Avtalen er et kompromiss som holder hjulene i gang både i næringslivet og politikken. Den vil ikke bli rørt av seriøse politikere med mindre ytre forhold setter den i spill.
Det er for eksempel vanskelig å se for seg et regjeringssamarbeid mellom Arbeiderpartiet og Senterpartiet og eventuelt SV uten EØS. Nettopp regjeringsskifte er LOs største ønske på kort sikt.
Ved å vedta et kritisk ja til EØS-avtalen, for så å ta de konkrete kampene innenfor denne rammen, vil LO fortsatt stå støtt i norsk virkelighet. EØS-avtalen er intet festmåltid, men nødvendig sikringskost.
Les flere av Aftenpostens lederartikler:
