Aftenposten mener: For mange kommuner er for små

Kommunalminister Monica Mæland vil fortsatt jobbe for færre kommuner. Heldigvis.
Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Kommunereformen har vært mer vellykket enn sitt rykte, men har likevel for dårlige resultater. For mange kommuner er fremdeles for små til å håndtere ansvaret de er tillagt.

En kommunereform hadde vært etterlengtet i flere tiår da Erna Solbergs første regjering satte i gang med den. Målet var sterkere kommuner som kunne levere bedre tjenester, samt å stoppe en utvikling der forskjellene mellom kommunene økte.

Middelet var sammenslåing og en mer enhetlig kommunestruktur. Generalistkommuneprinsippet slår fast at alle norske kommuner skal tilby de samme tjenestene. Det har lenge vært truet på grunn av ekstreme størrelsesforskjeller og jevnt synkende innbyggertall i flere kommuner.

Selv etter reformen, som endte med at antallet kommuner ble redusert fra 428 til 356, er for mange kommuner for små. Halvparten av kommunene vil ha under 5000 innbyggere etter at alle sammenslåingene er i funksjon. 120 vil ha færre enn 3000 innbyggere, ifølge en rapport fra Telemarksforskning.

Av alle regjeringens reformer er kanskje kommunereformen den som var best begrunnet og mest etterlengtet. Telemarksforsknings gjennomgang viser at de gamle begrunnelsene for større enheter gjelder fremdeles:

  • Forskjellene mellom kommunene øker fordi de store blir større og de små blir mindre.
  • De minste har problemer med å tiltrekke seg kompetanse og klarer ikke å utvikle gode fagmiljøer.
  • De små kommunene har for dårlig kapasitet til å drive planleggings- og analysearbeid, og dermed til å jobbe med fremtiden.
  • De små kommunene får problemer med inntektene både på grunn av synkende innbyggertall og på grunn av en aldrende befolkning.

Mer interkommunalt samarbeid har vært svaret for kommuner som ikke ønsker sammenslåing, blant andre. Det vil fortsatt være svaret for mange kommuner. Men denne samarbeidsformen trenger en grundig oppgradering, ikke minst med tanke på politisk innsyn og kontroll.

Håpet er at flere kommuner ser hva sammenslåing gir dem som valgte det og dermed ønsker det samme for sin kommune. Det er ikke for sent å gjøre om på beslutningene om å stå alene, og det regjeringen lokker med gulrøtter. Det må den gjøre, all den tid stortingsflertallet står i veien for selv mild tvang.

Flere av sentraliseringdebattene er interessante og betimelige. Men akkurat når det gjelder kommunestruktur er en fragmentert og svak struktur, med store forskjeller mellom kommunene, i seg selv en trussel mot desentralisert bosetning. Regionene må bygges opp rundt regionale sentra, der byggesteinene er sterke kommuner med rom for utvikling og selvstyre.

Tallet på kommuner må ned.