Leder

Heroinbehandling av tunge narkomane

  • Aftenposten Redaksjon
Leder
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

TUNGE NARKOMANE ER SYKE, mange av dem svært alvorlig. Om dette er det i dag liten uenighet. Samtidig vet vi at et av grunnprinsippene i helsevesenet er at de sykeste skal få hjelp først. Men i årevis har den ene regjeringen etter den andre avvist å prøve ut heroinassistert behandling. For syke misbrukere er resultatet at de ikke får en behandling som kunne gitt dem et bedre liv.

Grunnprinsippene i helsevesenet gjelder visst ikke for de tyngste heroinmisbrukerne. I stedet for å forsøke en behandling som vil kunne hjelpe mange, ser vi oss blinde på at stoffene som har skapt avhengigheten er ulovlige. Og vi opprøres — med rette - over at mange narkomane tyr til kriminalitet for å finansiere sin avhengighet.

SYV EUROPEISKE LAND vi ellers gjerne sammenligner oss med har valgt annerledes, og har tatt i bruk heroin som legemiddel. I Sveits startet slik behandling allerede i 1991. Resultatet, dokumentert ved forskning, er mindre misbruk, bedre sosiale forhold og mindre kriminalitet.

Sist ut er Danmark. Av vår reportasjeserie om narkotikapolitikk i Norden ser vi at ordningen ikke bare håndheves med hard hånd, men at den også krever struktur og motivasjon av pasientene.

MEN I NORGE AVVISES slik behandling, senest da Stortinget i mars behandlet rusmeldingen.

Tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) var ivrig tilhenger av å sette i gang forsøk, men klarte aldri å få med seg sin egen stortingsgruppe. I 2010 gikk det såkalte Stoltenberg-utvalget inn for slike forsøk, men uten å vinne politisk gehør. Da daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) for nøyaktig ett år siden la frem en lenge etterlengtet rusmelding, fantes det ikke spor etter slike forsøk. «Dagens ruspolitikk virker», sa Strøm-Erichsen da. Heller ikke hennes etterfølger Jonas Gahr Støre vil åpne for heroinassistert behandling. I stedet tviholder man på såkalt LAR - Legemiddelassistert rehabilitering, der pasientene får utdelt metadon.

METADON ER IKKE nok for alle, en del trenger heroin for ikke å sprekke. Vi minner om at tunge narkomane først og fremst er syke, selv om det er forbudt både å kjøpe og bruke heroin. Heller ikke eventuelle kriminelle handlinger som begås for å kunne kjøpe heroin, gjør de syke mindre syke.

Da aftenposten.no i går spurte leserne «Bør Norge gi sprøytenarkomane gratis heroin under oppsyn av helsepersonell?», svarte mer enn 7000 lesere i løpet av kort tid. 49 prosent sa ja til slik behandling, 43 prosent sa nei og åtte prosent sa vet ikke.

Internettavstemninger skal tas med flere klyper salt, men det er slett ikke åpenbart hvilken vei velgerne trekker i spørsmålet om heroinassistert behandling.

BARE VENSTRE har turt å se forbi moralisering og stigmatisering, og programfestet heroinassistert behandling allerede i 2009. Og i denne saken er lille Venstre kanskje ikke så alene som man lett kunne tro. Også i Høyre og i Arbeiderpartiet skjer det endringer i synet på hvordan runge narkomane skal behandles.

Det gir håp for fremtiden. Men det er måte hvor lenge vi kan fortsette å avvise å forsøke en behandling ser ut til å gi så gode resultater. Ikke bare pasientene, men hele samfunnet vil dra nytte av en endring.

Les mer om

  1. Ledelse

Relevante artikler

  1. NORGE

    Regjeringen vil gi gratis heroin til rusavhengige

  2. NORGE

    Rusprofessor mener Bent Høie lar seg presse til å dele ut gratis heroin

  3. NORGE

    24 år gammel var hun blitt hektet på illegalt metadon. Behandlingen Melissa fikk, var mer metadon.

  4. KOMMENTAR

    «I en fremtid nær deg vil et laboratorium lage heroin for dine skattepenger»

  5. POLITIKK

    Høyres programkomité vil prøve ut gratis heroin til de tyngste rusmisbrukerne

  6. KOMMENTAR

    Høyres narkotikaproblem | Andreas Slettholm