Aftenposten mener: Påkrevd med gransking av Libya-innsatsen

Libya har vært en stat i oppløsning etter Gadafi-regimets fall i 2011. Her fra en trefning i sommer mellom IS-soldater og styrker fra den FN-støttede regjeringen.

En evaluering er nødvendig, ikke for å dyrke frem etterpåklokskap, men for å lære.

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Arbeiderpartiet åpner nå for å få en ekstern og uavhengig evaluering av Norges deltagelse i militæraksjonen i Libya i 2011. Dermed kan det bli flertall for en slik gransking.

Da saken var oppe i Stortinget i vår, stemte Ap sammen med Høyre og Frp mot en Libya-gransking blant annet fordi Afghanistan-evalueringen ikke var klar.

Den kom i juni med ganske klare konklusjoner. Norge har lykkes godt med å fremstå som en pålitelig og innsatsvillig alliert, men de andre målsetningene er i liten grad oppfylt. Særlig gjelder det målet om å bygge opp et bedre og mer stabilt samfunn i Afghanistan.

Rask avgjørelse

Det er gledelig at Ap nå kan sikre flertall for en Libya-gransking. Beslutningsprosessen som førte til at norske jagerfly gikk på vingene og slapp flere hundre bomber mot mål i Libya, gikk svært raskt. Operasjonen fikk et videre siktemål enn det som lå i begrunnelsen for å starte den.

Derfor er militæraksjonen blant de mest omstridte siden årtusenskiftet, og derfor er det påkrevd med en uavhengig gransking. Ikke for å dyrke frem etterpåklokskap, men for å se om det er lærdom å hente for politikere, militære og i siste instans også for norsk opinion.

Kritisk britisk rapport

En fersk rapport fra utenrikskomiteen i det britiske underhuset gir grunn til å tro at det er mye å lære.

Flyangrepene ble innledet i mars 2011 etter at Gadafi-regimet truet med å angripe den opprørskontrollerte byen Benghazi. Men operasjonene baserte seg på feilaktig etterretning, og trusselen var sterkt overdrevet, heter det i rapporten.

Flyangrepene som skulle beskytte sivilbefolkningen i Benghazi, utløste en kjede av begivenheter som til førte til Gadafis fall. Men ifølge rapporten fantes ingen strategi for hvordan et Libya etter Gadafi skulle støttes og utvikles.

Daværende statsminister David Cameron får ramsalt kritikk. «Regjeringen ble dratt med av et Frankrike som ivret for en militær intervensjon», sier komiteens leder Crispin Blunt til BBC. Han tilhører selv Camerons konservative parti.

Mye har gått galt

Borgerkrig og lovløshet har herjet etter Gadafis fall. Terrororganisasjonen IS har fått fotfeste. Libya er blitt transittland for hundretusener som har lagt ut på den livsfarlige ferden over Middelhavet, utnyttet av menneskesmuglere som får operere fritt.

Utenriksminister Børge Brende (H) uttalte i stortingsdebatten i vår at det ikke er grunn til å evaluere en hver militær operasjon som Norge har vært en del av. Det er et underlig utgangspunkt. Krigsdeltagelse er så alvorlig at en grundig gjennomgang av både forutsetninger, gjennomføring og konsekvenser tvinger seg frem.

I Libya har i hvert fall forferdelig mye gått galt. Norges innsats bør granskes.

  • Les mer om utviklingen i Libya: